Studvest nr 24 2015 by Studvest

SIB GJENNOM 43 ÅR. Richard Nixon er president i USA. Sovjet lander på månen. Pakistan bli uavhengig. Universitetet i Tromsø åpnes. Året er 1972 og Bodil Lyngmo blir ansatt i SiB-kantinen. MAGASIN SIDE 13 - 15

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 10 -1

STUDVEST

ONSDAG 30.9. Nr. 24, 2015 Årgang 71 studvest.no

– Selvpåført millionsmell

Something Something

Forelesere belønnes

for å gi studentene det motsatte av det vi ønsker oss martin sorge folkvord

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: KATARINA P. AARSNES

BERGEN I FRISBEETOPPEN

SPORT SIDE 9

• Fire av seks fakulteter ved Universitetet i Bergen går mot underskudd i 2015.

Foto: ROBERT NEDREJORD

Foto: HANNE D. GEVING

BIFF + UIB = SANT

• Økonomiprofessor mener fakultetene lider på grunn av ledelsens egne storsatsinger. SIDE 4 - 5

KULTUR SIDE 20 - 21

Journalistopplæring med løn Effektiv opplæring i moderne avisjournalistikk 6 månader med teori og praksis i Firda og sjølvvald avis Praktikantløn i heile læretida Du skriv nynorsk, har stå-på-vilje og vil bli journalist

«Ballasten eg fekk kan ingen høgskule gi meg like fort» PRAKTIKANT MALENE INDREBØ-LANGLO

Vi tek inn søkjarar med ulik utdanning og bakgrunn Opplæringa startar i Førde i januar Meir om praktikantstillingane på www.nynorskavissenter.no

Søknadsfrist 15. oktober nynorskavissenter.no

norsk AV I SSE N T E R

AVISSENTE

30. september 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne D. Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Leder.

Vi kan vente litt til... Foto: UIO

Hvis vi ikke kan få i både pose og sekk, kan vi klare oss med den gamle sekken vi har i en stund til.

– Prisen er ikke et viktig poeng i sammensetningen av pensumlista

Foto: UIO

Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap på UiO, Håvard Strand, mener at for dyrt pensum stort sett ikke er et problem. (Universitas)

– Vi er nødt til å formidle hvor betydningsfull forskningen er for samfunnet

Foto: SP-HIOA

Guro Lind er den første lederen for det nyopprettede Akdemiet for yngre forskere. (Forskerforum)

– Vi vil se mer til dere, ikke mindre

I denne utgaven av Studvest kan du lese om fakultetene ved Universitetet i Bergen (UiB) sin millionsmell. Fire av seks fakulteter styrer mot et underskudd i 2015, samtidig som at alle rapporterer om et tøft 2016. Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud frykter at kuttene vil føre til redusert forskning og undervisning, og i verste fall nedleggelse av fag. Han mener mye av den dårlige økonomien er selvpåført, og skyldes sentrale satsinger fra ledelsen, slik som digitaliseringsprosjektet DigUiB. DigUiB er blitt tatt imot med åpne armer av både studentene og de ansatte ved universitetet, og ikke rart er det. En digitalisering av både undervisning og vurderingsformer, og et universitet som følger med i tiden, har lenge vært sårt etterlengtet. Men når Lommerud varsler om at slike storstilte prosjekter kan se ut til å gå på bekost-

ning av UiB sin forskningsbaserte undervisning, og i verste fall føre til svekkelse av fagmiljøene, begynner en rød varsellampe å lyse. For som økonomiprofessoren sier så treffende, så kan det være kjekt med digital eksamen, men det hjelper jo ikke stort hvis hele kurset eller faget er nedlagt. Så hva er det egentlig som må til? Kan vi ikke få i både pose og sekk? Da Studvest konfronterte rektor med Lommeruds anklagelser virket det som han hadde satt seg fast i et DigUiB-spor. Blant annet sier Dag Rune Olsen at det å satse på DigUiB vil gi mer kvalitet i utdanningen, og dermed gi studentene valuta for pengene. Men hva slags valuta? At integreringskurset ved Det humanistiske fakultet (HF) nå er lagt ned av økonomiske grunner, som vi skrev om i forrige uke, høres ikke ut som god valuta i våre ører.

En kjapp titt på tallene til de ulike UiB-fakultetene viser oss at HF er det fakultetet som ligger klart dårligst an. Det gjelder ikke bare HF i Bergen, men også andre steder i landet. Da HF-fakultetet ved Universitetet i Oslo i 2012 hadde så stramme økonomiske rammer at det på sikt sto i fare for ikke å kunne opprettholde nok faglig bredde, fikk fakultetet utdelt omstillingsmidler fra Universitetsstyret sentralt. I år går fakultetet i Oslo med 100 millioner i overskudd. Dag Rune Olsen mener forskjellen mellom Oslo og Bergen er at HF ved UiB ikke har hatt regelmessige underskudd de siste årene, og derfor ikke har behov for den samme hjelpen som HF ved UiO fikk. Altså vil ikke HF i Bergen få den samme økonomiske hjelpen østlendingene fikk. Det er kanskje rettferdig nettopp fordi økonomien her er så varierende. Men spørsmålet er hvor mye skal UiB sine

satsninger koste? Lommerud mener det ikke er forsvarlig å ta store strategikutt som dem som er planlagt for UiBs fakulteter. Han mener satsingene får vente. Det er vi helt enig i. Viktigere enn å kunne ta eksamen på Mac-en vår er det å opprettholde det mangfoldige fagmiljøet Universitetet i Bergen har å tilby. Om vi må vente ett år eller to til for å se forelesningen på Skype, er det verdt det. Vi håper bare ikke det er for sent.

Nestleder.

UiBs svekkede økonomi får kjørt seg i denne utgaven. Samtidig lyser de ut stillingen som regnskapssjef. Sikkert lurt, Dag Rune.

Foto: HENRIK FJØRTOFT/NTNU

Fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved HiOA, Steinar Olberg, forklarer at det er først og fremst for å få tettere kontakt med foreleserne at studenter ønsker digitalisering velkommen. (Khrono)

– Norske forskere er for slappe

Foto: VILDE L. BLOM

Foto: HILDE KRISTIN STRAND

Nobelprisvinner Edvard Moser mener mange forskere for enkelt lar seg stoppe av forestillinger om at det er for arbeidskrevende og komplisert å søke til EU. (Universitetsavisa)

– Jeg tror jeg må være en av få gjenlevende som var med da grunnsteinen til UiB ble lagt ned

Karen Blaauw Helle har hatt et forhold til UiB helt siden 1953. Nå har hun fått St. Olavs orden for sin innsats. (På Høyden)

Uken som gikk. Mange ivrige secondhand-entusiaster kom på lørdagens bruktmarked på leting etter gjemte skatter. Var du en av de heldige?

STUDVEST

30. september 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Forelesere ved universitetet får mer uttelling for å undervise enn for å drive individuell veiledning, stikk i strid med studentenes ønsker.

Belønnes for dårlig oppfølging MARTIN SORGE FOLKVORD Nyhetsjournalist

Hvis arbeidsgiveren tilbød deg å skrive fire timer på timekortet ditt for hver time du arbeidet, ville du ha gjort det? En vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB) må bruke halvparten av tiden sin på å undervise, mens den andre halvparten går med til forskning. Det er ingen hemmelighet at denne undervisningsplikten har ført til at mange ansatte ser på undervisningen som et nødvendig onde man prøver å bruke minst mulig tid og energi på før man kan gå tilbake til forskningen. For denne typen ansatte på Det psykologiske fakultet, må det være herlig at hver time man foreleser, kan skrives ned som fire timer undervisningstid. Det vil si at en forelesning på to timer i praksis frigjør åtte timer

er minst fornøyde med, er graden av individuell veiledning

Dette er en kultur vi studenter ikke kan akseptere, og det er vi nødt til å sørge for at universitetsledelsene får vite forskningstid. Til sammenligning kan én time individuell veiledning av en student bare skrives som én og en halv time undervisning. Slik er det også på resten av UiB. Nøyaktig hvor mye forelesningstiden ganges med varierer noe fra fakultet til fakultet, men prinsippet er det samme: Forelesninger vektes mye tyngre enn veiledning. Dette taper studentene på. Studiebarometeret, en spørreundersøkelse gjennomført av NOKUT, viser at det studentene

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

og oppfølging – vi ønsker oss tid med foreleserne våre, også utenfor forelesningssalen. Men er det rart at vi ikke får det, når foreleserne får mindre igjen for å følge oss opp individuelt enn de får for å stå i forelesningssalen? Jeg klandrer ikke de ansatte. Hvis jeg som student hadde muligheten til å lære det samme på én time i forelesning som på fire timer i seminar, hadde jeg heller ikke giddet å gå på flere seminar enn de obligatoriske. Problemet

ligger i systemet, som gir de ansatte altfor stor «undervisningsuttelling» for forelesningene de holder. Dette systemet må endres. Noen vil nok argumentere for at det er helt riktig at forelesningstiden ganges med fire – det tar jo tross alt tid å forberede en forelesning. Men tar det egentlig så lang tid? Jeg har intervjuet professorer som sier at de kunne gått inn og holdt forelesninger på 100-nivå på strak arm, nesten uten å forberede seg. I tillegg kommer det faktum at mange emner undervises bortimot helt likt år etter år, så i stedet for å forberede seg fra scratch kan foreleseren bare se på fjorårets materiale. Individuell veiledning vil derimot alltid kreve mye forberedelse, siden man

aldri vil veilede samme oppgave to ganger. Likevel er dette bare «verdt» en tredjedel av en forelesning. Situasjonen er lignende på andre norske universiteter. På NTNU får en ansatt samme uttelling for én time forelesning som for fire timer forberedelse og veiledning, mens foreles-

Dette er en kultur vi studenter ikke kan akseptere, og det er vi nødt til å sørge for at universitetsledelsene får vite. Studiebarometeret viser at vi ønsker oss tettere og mer individuell oppfølging. Da blir det rett og slett for dumt at foreleserne våre belønnes for å gi oss det motsatte.

Jeg har intervjuet professorer som sier at de kunne gått inn og holdt forelesninger på 100-nivå på strak arm, nesten uten å forberede seg ningstid på Universitetet i Oslo ganges med mellom fire og fem, avhengig av hva slags forelesning det er. Vi har en universitetskultur der oppfølgingen av enkeltstudenten er konsekvent nedprioritert.

Alt var feil

Mye bra i Åmotposten i dag!

Som journalist kan man av og til bli overivrig når man skal skrible ned det intervjuobjektet har sagt. Det kan være fristende å ilegge han eller henne litt krassere meninger enn det personen kan stå inne for, men sjelden klarer man det kunststykket å skrive det stikk motsatte av hva som blir sagt. I et rimelig krast leserinnlegg fra 1988 hevder intervjuobjektet å kun kjenne igjen bildet av seg selv i artikkelen, resten var det verre med.

Tittelen på en sak fra 1974 minner oss sjarmerende mye om en episode av Uti vår hage med Atle Antonsen, Bård Tufte Johansen og Harald Eia. Episoden handler om hvordan LO har klart å produsere et stoff som helles i drikkevannet til innbyggerne i Åmot. Dette gjør at alle bytter jobber, UTEN riktig kompetanse. Avisoverskriften i Åmotposten dagen etter eksperimentet er omtrent like informativt som da Studvest i 1974 la fram samfunnet sitt vårprogram.

Studvest, 22. september 1988

Studvest nummer 2, 1974

Illustrasjon: VETLE NES O’SHAUGHNESSY

NYHET

STUDVEST Arkivoto : KATARINA AARSNES

30. september 2015

VANT FORSKER GRAND PRIX

•

Cecilie Gudveig Gjerde fra Universitetet i Bergen (UiB) vant den nasjonale finalen i Forsker Grand Prix i Trondheim i helgen. Gjerde tar doktorgrad ved Institutt for klinisk odontologi ved UiB, der hun forsker på hvordan man kan lage nytt kjevebein ved hjelp av kroppens egne stamceller. Hun kan altså dyrke frem menneskebein, skriver Bergensavisen.

UiB satser – fakulteten Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet

Det humanistiske fa

Det psykologiske fakultet

Det medisinsk Det samfunnsvitenskaplige fakultet

Det juridiske fakultet

MYE PENGER. Her kan du se hvor mange millioner de ulike fakultetene går i over- og underskudd med. Det matematisk-naturvitenskapelige og pyskologiske fakultet skiller seg positivt fra de andre.

Fakultetene ved UiB kan forlate 2015 med underskudd opp mot 20 millioner. Økonomiprofessor mener det er selvpåført. Tekst og illustrasjon: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no

– Det høres ikke så mye ut med kutt på et par prosent i året, men mye utgifter er bundet opp, så en slik kuttpolitikk vil veldig fort føre til ansettelsesstopp og i sin ytterste konsekvens nedlegging av fag. Dette sier Kjell Erik Lommerud, professor på Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), etter at fakultetsstyrene ved UiB denne måneden behandlet sine budsjettforslag. Der kommer det frem at hele fire av seks fakulteter går mot underskudd i 2015. Verst ser det ut til å stå til på Det humanistiske fakultet (HF), som rapporterer om et underskudd på mellom ti og femten millioner kroner. Det

var På Høyden som først omtalte saken. – Økonomien til neste år vil også bli veldig vanskelig, må fakultetsdirektør på HF, Trine Moe, innrømme. Denne prognosen er HFfakultetet ikke alene om. Samtlige fakulteter på universitetet rapporterer om en strammere økonomi i 2016. Konsekvenser for fagmiljøene I oktober kommer statsbudsjettet, og UiBs budsjett følger like etter. Allerede nå har universitetsledelsen varslet om at fakultetene må være forberedte på kutt. – Vi må trekke inn stillinger og redusere driftsbudsjettene både på fakultetsog instituttnivå, opplyser fakultetsdirektør Moe. Lommerud mener at konsekvensen av dette vil være svekkede og motløse faglige miljøer. – Hva må til for at økonomien skal bedres? – Siden mye av dette er

selvpåført, skal det ikke mer til enn at UiB-ledelsen ombestemmer seg, mener Lommerud. Trekker penger fra fakultetene Økonomiprofessoren er nemlig klar på at det er verdt å merke seg at det er fakulteter og institutter som har dårlig økonomi, og ikke UiB som helhet: – UiB sentralt trekker inn penger fra fakultetene for å finansiere ulike satsinger, og da er det fakultetene som lider. UiB-rektor Dag Rune Olsen mener det ikke er problematisk at de har trukket ut midler fra fakultetene for å finansiere ulike satsinger: – Det er klart vi har brukt penger. For eksempel har vi satset på DigUiB, fordi vi vil tilrettelegge for digital eksamen. HF-fakultetsdirektør Moe har forståelse for at de i årene som kommer må regne med flere kutt for å finansiere universitetsstyrets satsinger, slik som DigUiB. – Vi forsøker å se fakultetsog universitetsøkonomien

under ett på noen punkter. For eksempel vil digital eksamen ikke bare gjelde for ett fakultet, men for hele universitetet. Det er alltid en balansegang, og det er ikke meningen at dette skal gå ut over fakultetene, sier Olsen. – Kan ramme studentene Vegard Asbjørnsen, fakultetsrepresentant for HF i Studentparlamentet understreker at han er svært positiv til satsinger som

merud mener at siden UiB leverer forskningsbasert undervisning vil enhver svekking av fagmiljøene til slutt ramme studentene. – Det kan være kjekt med digital eksamen eller filmkamera installert i auditoriene, men det hjelper jo ikke stort hvis kurset eller hele faget er nedlagt, sier han. UiB-rektoren er helt enig med Lommerud i dette, men

Det kan være kjekt med digital eksamen eller filmkamera installert i auditoriene, men det hjelper jo ikke stort hvis kurset eller hele faget er nedlagt for eksempel digitalisering, men er kritisk til at det skal gå ut over fakultetene. – Digitalisering må være en helhetlig pakke som ikke går ut over andre deler av utdanningen. Det skal ikke ha konsekvenser for fagmiljøene, mener han. Økonomiprofessoren Lom-

sier at de ikke er kommet til det punktet der det vil være nødvendig ennå. – Når vil det være nødvendig? – Det har jeg ikke reflektert over, svarer Olsen.

STUDVEST

30. september 2015

6000 PÅMELDTE TIL UIB-KURS

PUBLISERES OG SITERES OFTERE

av Universitetet i Bergen (UiB), og har fått over 6 000 påmeldte. Oppstart var ved midnatt til 21.september, og diskusjonen mellom deltakerne er allerede godt i gang, skriver UiB på sine nettsider. Universitetet har inngått avtale med læringsnettstedet FutureLearn om å arrangere to åpne nettkurs i året.

årene. Det stadfester en ny rapport om norsk forskning, skriver NSO i en pressemelding. Det kommer også frem at norske forskere publiserer stadig mer, og siteres oftere. Samlet norsk innsats til forskning og utvikling utgjør 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet.

• Klimakurset Causes of Climate Change er det første åpne nettbaserte kurset (Massive Open Online Courses (MOOC)) i regi

ne lider

• Norge er et av svært få land som har klart å opprettholde vekst i offentlige tildelinger til forskning og utviklingsarbeid de siste ti

FÆRRE DOKTORGRADER

• Doktorgradsstatistikk for første halvår av 2015 viser at det ble avlagt tre prosent færre grader enn i samme periode i fjor. Antall

kvinnelige doktorander fortsetter imidlertid å øke. Kvinner sto for 54 prosent av vårsemesterets disputaser. Det skriver Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i en pressemelding.

365,5 personer per stue SiB fikk aldri råd til å bygge fellesarealene de hadde planlagt for Grønneviksøren. Det må studentene nå lide for. Tekst: MARTE HAUGE MINA AUGESTAD FOSSUM mh@studvest.no, maf@studvest.no Foto: KJERSTI KRÆMMER

akultet

kk@studvest.no

– Det var veldig lite gjennomtenkt å bygge noe for studenter uten en gang å ha stuer i kollektivene. Jeg innrømmer at jeg ikke er særlig sosial med de jeg bor med, og litt av dette skyldes nok at vi ikke har et godt fellesareal å samles på, sier Henrik Devik, ingeniørstudent ved Høgskolen i Bergen. Han bor i et kollektiv på Grønneviksøren, og forteller at han er lite fornøyd med fellesromordningen for studentene.

k-odontologiske fakultet

Må klare seg alene Ved UiO har Det humanistiske fakultet fått økte ressurser av universitetsstyret for å redde økonomien. Det er ikke aktuelt ved UiB. – Ifølge sist prognose ligger HF an til å få et overskudd på nærmere 100 millioner kroner ved utgangen av året, opplyser Camilla Marie Chausse, rådgiver hos kommunikasjonsseksjonen til HF ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun kan fortelle at grunnlaget for overskuddet ligger i at fakultetet de siste årene har fått økte ressurser av universitetsstyret til institusjonen. Disse

midlene ble gitt på grunnlag av at fakultetet i 2012 hadde så stramme økonomiske rammer, at det var fare for den faglige bredden. Selv om HF ved Universitet i Bergen (UiB) i år vil ha et underskudd på rundt 14 millioner kroner, ser ikke rektor Dag Rune Olsen for seg at de vil bevilge mer for å redde økonomien. – HF ved UiB har i motsetning til HF ved UiO ikke hatt regelmessige underskudd de siste årene, tvert imot har det variert mye mellom overskudd og underskudd. Vi ønsker å bevilge etter rimelig aktivitetsnivå, og ikke risikere å la midler bli liggende ubrukte. Spesielt i krevende økonomiske tider mener vi dette er et viktig prinsipp.

Hadde ikke råd Slik ordningen er i dag kan beboerne «reservere» fellesrommene ved å skrive på Grønneviksørens Facebookside, men det er samtidig ikke lov å forby andre adgang til rommene. Per dags dato er det imidlertid kun to fellesrom til rådighet for 727 beboere. – Det blir feil å nekte noen tilgang til fellesrommene, men jeg synes det er dårlig hvis andre folk kræsjer festen til de som har reservert, sier Devik. Stein Ove Halhjem, boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), forteller at det i utgangspunktet var planlagt å bygge 500 hybelenheter, med god plass igjen til sosiale møtesteder og store felleskjøkken. Økonomien strakk dessverre ikke til. – Underveis i prosjektet viste det seg at antall hybelenheter måtte økes til 727 for å komme i mål økonomisk, og at vi dermed måtte kutte ned på fellesarealene for å gjøre plass til flere utleieenheter. For få rom Leder for tillitsutvalget (TU) ved Grønneviksøren, Georg Bjåstad

SIB SIN FEIL. Leder for tillitsutvalget ved Grønneviksøren, Georg Hustadnes, mener SiBs mangel på planlegging har forårsaket problemene med booking av fellesarealer.

Hustadnes, mener SiBs mangel på planlegging har forårsaket mange av problemene, men at også studentene selv har et viktig ansvar. – Det er rett og slett for få og for små fellesrom. Dette kunne vært forhindret allerede da byggene ble tegnet. I tillegg er plasseringen av rommene problematisk for de nærliggende hyblene, og det kommer ofte inn klager om støy og bråk. Samtidig

etter for å rydde lokalet. Dilemma TU ved Grønneviksøren har tenkt på lignende løsninger, og skal ha møte med SiB i begynnelsen av oktober for å diskutere situasjonen. – Jeg tror det vil være umulig å finne en ordning som gagner alle. Det er et dilemma mellom at alle skal ha adgang til fellesarealene, samtidig som vi

Jeg innrømmer at jeg ikke er særlig sosial med de jeg bor med, og litt av dette skyldes nok at vi ikke har et godt fellesareal å samles på Henrik Devik, beboer på Grønneviksøren

har studentene et ansvar for å gjøre rent etter seg, hvis ikke blir rommene stengt av SiB. TU-leder ved Gyldenpris studentboliger, Bia Nadine Sjøvoll, forteller at ordningen der fungerer godt, men påpeker at det bor langt færre studenter der enn på Grønneviksøren. – Jeg tror ordningen vår fungerer godt fordi beboerne må skrive til oss for å kunne booke rommet, også skriver vi det inn i kalenderen slik at alle kan se reservasjonene. Beboerne har også frist til klokken to dagen

ønsker å ha kontroll over hvem som bruker rommet, og hvem som kan stilles til ansvar for rot og skader, sier Hustadnes på Grønneviksøren. SiB-direktør Halhjem synes det er beklagelig at fellesarealene er for små, og at de blant annet vil bruke eksempelet fra Gyldenpris som mal for fremtidige prosjekter.

30. september 2015

STUDVEST

NYHET

SKEPTISK. NSO-leder Therese Eia Lerøen tror en nasjonal deleksamen kan fungere godt i for eksempel medikamentregning innen sykepleie, men tror fag som krever drøfting og refleksjon vil lide av standardiserte eksamener.

– Det vil undergrave faglig frihet NSO frykter nasjonal deleksamen. Det samme gjør NHH, som tror det blir for lett for studentene deres. Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS mem@studvest.no Foto: HÅKON BENJAMINSEN hb@studvest.no

– Ingen ønsker å komme ut som dårligste skole, og vi tror ikke konkurransen vil komme studentene til gode, sier leder for Norsk studentorganisasjon

NASJONAL DELEKSAMEN

• Et pilotprosjekt og en mulighetsstudie igangsatt av KD, utført av NOKUT. De samarbeider med utdanningsinstitusjonene og Universitets- og høyskolerådet om å utarbeide både oppgaver, eksamen og sensur. • I forslaget fra KD finnes det en hjemmel som gir mulighet til å pålegge institusjoner å avholde nasjonal deleksamen der resultatet skrives på vitnemålet. Den gir kun hjemmel for eksamen i begrensede deler av studieprogrammet. • Videre oppfølging av hvorvidt og hvordan hjemmelen skal brukes, kommer an på funnene i studien som nå pågår. Kilde: Kunnskapsdepartementet.

(NSO), Therese Eia Lerøen. I Kunnskapsdepartementets (KD) forslag om nasjonale deleksamener, ligger det en lovhjemmel som gjør det mulig for nasjonale myndigheter å pålegge utdanningsinstitusjoner å avholde nasjonale deleksamener i alle typer utdanninger, og at resultatet av disse kan føres på vitnemålet. Dette reagerer NSO kraftig på, og frykter for utdanningenes identiteter. – Vi tror det vil undergrave faglig frihet, både når det gjelder at institusjoner skal få være opptatte av å forske på forskjellige ting, men også at lokale, tilpassede eksamensforskjeller vil falle vekk, sier Lerøen. Hun tror nasjonale deleksamener vil gjøre institusjonene opptatte av å gjøre det godt resultatmessig, framfor å fokusere på læring og undervisning. For lett for NHH I Norges Handelshøyskoles (NHH) høringssvar til Kunnskapsdepartementet skriver de at de ønsker å løfte studentene utover det nasjonale minstekravet, og at de ønsker at dette skal gjenspeiles i prøvingen i disse fagene.

– Er nivået på NHH for høyt til å bli prøvd på lik linje som alle andre? – I noen emner er det større variasjon mellom institusjonene i nivå eller innhold. For eksempel har NHH et opptakskrav i matematikk som treårige bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon ikke har. Det blir da et spørsmål om hva man måler med en nasjonal deleksamen, og hvordan man skal tolke resultatene, sier Per Manne, dekan for bachelorutdanningen på NHH. Uønskede effekter I høringssvaret advarer også NHH om at nasjonale eksamener kan brukes feil og for mye, og at det kan virke begrensende på nyskapning innen pedagogiske virkemidler og prøvingsformer. – I utdanninger uten felles rammeplan, står institusjonene friere til å utvikle innholdet i ulik retning, og hvis innføringen av nasjonale deleksamener fører til standardisering av undervisningsopplegg og faglig innhold, så kan det være en uønsket effekt, sier Manne til Studvest. Anne Sofie Holter, seniorrådgiver i KD, sier det er for tidlig å si noe om hvorvidt departementet ønsker å bruke

hjemmelen i forslaget, og minner om at deleksamen fremdeles bare er et pilotprosjekt og et mulighetsstudie. Hun sier at erfaringene de har gjort frem til nå er svært gode, men at noen gjorde

regning fra Vestlandet til Sørlandet, men når det gjelder fag som krever større grad av drøfting og refleksjon, er vi mer skeptiske. I departementets pilotpros-

Det blir et spørsmål om hva man måler med en nasjonal deleksamen, og hvordan man skal tolke resultatene Per Manne, dekan for bachelorutdanningen på NHH

det bedre enn andre. – Om studentene fra NHH er spesielt flinke, vil dette fremkomme av karakterene fra en gjennomført nasjonal deleksamen, sier Holter, som sier fagmiljøene vil bli involvert i blant annet valg av emner og eksamensform. Ikke egnet for refleksjon NSO-leder Lerøen sier hun kan forstå og støtte en standardisert eksamen innenfor emner der en kan sette to streker under svaret, som for eksempel innenfor medikamentregning i sykepleierutdanningen. Hun spør imidlertid hvor hensiktsmessig det er å ha nasjonal deleksamen innenfor emner der svaret ikke er ubestridelig. – Det er sånn at det ikke er noen variasjoner i medikament-

jekt deltok sykepleie, regnskap og revisjon, samt grunnskolelærerutdanningen. KD sier de tror fagmiljøenes involvering vil være viktig for at utformingen av eksamensoppgavene skal bli så relevant som mulig. – Dette vil sikre at studentene prøves i temaer som er sentrale for alle som tar en bestemt utdanning, og som egner seg for nasjonal prøving, det vil si måling av kunnskap på en enhetlig måte, sier seniorrådgiver Holter.

STUDVEST

30. september 2015

NYHET

Begrunnelse forbeholdt østlendingene I Oslo kjemper studentpolitikerne for automatisk begrunnelse etter eksamen. UiB-politikerne synes sensorveiledning er viktigere. Tekst: STINE CHRISTENSEN sc@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

– Du kan gå gjennom et helt studium og kun få C uten å vite hvordan du skal få en B, sier leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), Julie Sørlie Paus-Knudsen. De har jobbet lenge for at studentene skal få automatisk karakterbegrunnelse etter eksamen, mens Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SPUiB) har valgt å prioritere annerledes. – Sensorveiledning vil løse flest problemer slik vi ser det, sier Jin Sigve Mæland, fag– og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til SP-UiB.

Viktig med tilbakemelding Ved UiO har man allerede begynt med et prøveprosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, der studentene har fått karakterbegrunnelse på e-post etter eksamen. PausKnudsen forteller at instituttet har fått gode tilbakemeldinger på prøveprosjektet fra både studenter og ansatte. – Studentene lærer hva de er gode på, og hva de må jobbe videre med ved å få en begrunnelse. Enkelte studenter legger også karakterbegrunnelsen ved i jobbsøknader, forteller hun. Slik praksisen er nå velger noen sensorer å skrive kommentarer til eksamener de sensurerer, mens andre ikke gjør det før noen eventuelt ber om begrunnelse. Kari Smith, professor ved Institutt for pedagogikk på UiB, skriver i en e-post til Studvest at det er viktig med begrunnelse av eksamenskarakteren. – Studentene kan lære av forklaringen, og den er noe som kan bli brukt ved fremtidige anledninger.

Smith tror at begrunnelsene vil bli bedre dersom alle studenter skal få dem. – Den som setter karakteren blir nødt til å tenke godt gjennom sin egen vurdering. Ser behovet for at noe må gjøres Johanne Vaagland, leder av arbeidsutvalget til SP-UiB, forteller at deres valg handler om prioriteringer. – Vi har valgt å fokusere på sensorveiledning ved alle eksamener. Både vi og rektoratet ser behovet for at noe må gjøres, og slike retningslinjer kan være et tiltak, sier Vaagland. En sensorveiledning innebærer at alle sensorer skal følge de samme vurderingskriteriene ved hver eksamen. På den måten håper man å unngå store sprik i karakterene, og studenten kan i ettertid få se hvilke vurderingskriterier sensor har brukt under karaktersetting. – Hvorfor valgte dere å satse på sensorveiledning fremfor automatisk begrunnelse? – Jeg kan ikke si hva jeg synes er best, men vi vil finne

LIKHET. – Vi vil unngå at folk hopper i karakterer, forteller SP-UiB-leder, Johanne Vaagland, om grunnen til at de jobber for sensorveiledning. Til høyre: Fag – og forskningsansvarlig i arbeidsutvalget til SP-UiB, Jin Sigve Mæland.

det som er best for studentene, svarer Mæland. – Kunne prøvd det SP-UiB ønsker også å sikre at minst to sensorer retter en eksamen. Paus-Knudsen i Oslo forteller at arbeidet med å få automatisk karakterbegrunnelse krever mye tid, men understreker at

hardt arbeid lønner seg. Vaagland og Mæland utelukker ikke at det kan bli aktuelt å arbeide for automatisk begrunnelse ved UiB i fremtiden. – Dersom det ikke er for mye arbeid for en sensor, kunne vi prøvd det, sier Vaagland.

Tilbyr kunnskapsshopping

KUNNSKAP TIL SALS. André Storøy, Johan Henrik Kintzell Frøstrup og Michael Stornes trur nettportalen dokumenthandel.no kan gjere studiekvardagen enklare og meir effektiv.

Lei av å spørje etter forelesingsnotat eller gamle eksamenssvar? Tre NHH-studentar meiner dei har funne løysinga. UiB-professor er ikkje begeistra. Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

– Dokumenthandel.no er ein kunnskapsplattform der stu-

dentar kan kjøpe og selje studienotat seg imellom, forklarar Johan Henrik Kintzell Frøstrup, ein av tre bak den nystarta nettsida. På portalen kan studentar legge ut eigne notater for sal, og enkelt og greitt finne fram til relevante dokumentkjøp uansett studieretning. – Vi vil hjelpe studentar til ei smartare og meir effektiv studietid. Deling av dokument er allereie utbredt, vi set dette i system, seier André Storøy. – I tillegg kan flinke stu-

dentar, som har lagt mykje tid og energi i notata sine, tene nokre ekstra kroner, noko som sikkert kjem godt med i eit trongt studentbudsjett, legg Michael Stornes til. Ei ekstra hjelp Dei tre gründerspirene har arbeida med nettsida i over eit år. Kartlegginga av fag og studieretningar, på eit stort utval av landets universitet og høgskular, tek tid. I tillegg måtte dei finne eit trygt transaksjonssystem for kjøp og sal.

– Ein har 14 dagars reklamasjonsrett. Stemmer ikkje dokumentet overeins med beskrivinga eller er feilaktig, får ein sjølvsagt pengane tilbake, seier Storøy. Dei understrekar at dette ikkje er ei erstatning av ordinær undervisning, men eit supplement til pensum. – Det er ingen grunn til at studentar no kan bli late. Men i tunge pensum kan det vere greitt å sjå kva andre medstudentar har tenkt. No kan dette bli tilgjengeleg for alle, og ein er ikkje avhengig av å ha den største vennekretsen for å få tak i dei beste dokumenta, seier Kintzell Frøstrup. Ingen snarveg Professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Arild Raaheim, er for kunnskapsdeling, men har ingen sans for denne formen for kjøp og sal. – Eg forstår at business-studentar ser dette som ein mogleg marknad, men kunnskap er ikkje ei salsvare som skal omsettast i offentleg og uregulert marknad, seier han. – Det ligg allereie mykje studieinformasjon ute til alle som ønskjer det, så eg ser ikkje

den store pedagogiske gevinsten av å få tilgang til «alle» sine meir og mindre personlege og uautoriserte oppsummeringar av undervisning. Her er óg ei openbar fare med at studentane heller kan lese andre sine oppsummeringar, enn eige pensum. Det er ingen snarvegar til kunnskap og forståing, seier Raaheim. Først i Norge – Dokumenthandel.no held forbrukarane sjølv ansvarlege for bruken av dokumenta, men har eit omtalesystem som åtvarar andre mot dårlege kjøp. I tillegg går vi igjennom og kvalitetssikrar dokumenta etterkvart som dei blir publisert, og ser etter krenkande innhald, plagiat og liknande, seier Storøy. Dokumenthandel.no er den første portalen i Norge som skal samle eit så stort dokumentutval av fag og studieretningar. Men for at kunnskapsportalen skal fungere må studentane ta den i bruk, legge ut notat for sal eller etterspør dokument. – Vi veit det finnast noko liknande i USA og Nederland, så her er ein marknad, seier Kintzell Frøstrup.

30. september 2015

STUDVEST

NYHET

UTFYLLER HVERANDRE. Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS) samarbeider blant andre med Jussformidlingen. – Vi utfyller hverandre på mange måter, sier Pernille Holo i Jussformidlingen.

Har doblet aktiviteten Mens den studentdrevne og frivillige rådgivningstjenesten DUS i Stavanger til slutt måtte legge ned, opplever bergenskollegene en dobling av saker. Tekst og foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– Vi har hatt det travelt til nå, og det kommer ikke alltid an på hvor mange saker vi har. Én sak kan ofte ta like lang tid som tre andre, sier Maren J. Stalheim. Hun er andreårsstudent ved sosionomutdanningen ved Høgskolen i Bergen (HiB), og leder «mandagsgruppen» ved Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS). Fire dager i uken jobber 17 andreårsstudenter fra HiB med å løse problemstillinger opp mot NAV og det offentlige, og hjelper med gjeldsproblemer og søknader om oppholdstillatelser, for dem som har behov for det. I vår fikk de inn 86 henvendelser, noe som er mer enn de fikk inn i hele 2014. Lavterskel – Vi er mer et lavterskeltilbud enn det NAV og offentlige kontorer er. Vi deler ikke ut penger og midler, og det er derfor enklere å ha en god dialog med dem vi hjelper. Vi vil bare hjelpe

og formidle, sier BUS-rådgiver Grit Woelke. Samtlige medlemmer i

Drastisk SiB-økning Det har derimot rådgivningstjenesten ved Studentsamskip-

Vi deler ikke ut penger og midler, og det er derfor enklere å ha en god dialog med dem vi hjelper Grit Woelke, rådgiver i BUS

«mandagsgruppen» forteller at de nye, mer sentrale lokalene i tredje etasje på HiB i Møllendalsveien 6 er blant grunnene til den store økningen. Tidligere holdt de til på Nordnes. – Og vi har vært flinke med markedsføringen, sier gruppeleder Stalheim. Hun forteller at de er blitt flinkere til å samarbeide med andre, deriblant den studentdrevne og frivillige Jussformidlingen for jusstudentene. Utfyller hverandre – Vi og BUS utfyller hverandre på mange måter, og vi sender ofte saker over til dem. Der vi behandler for eksempel klager på vedtak fra NAV, så hjelper BUS med den opprinnelige søknadsprosessen. Det driver ikke vi med, sier Pernille Holo, saksbehandler i Jussformidlingen. Holo kan fortelle at selv om de også merker generelt stor pågang, særlig i utlendingssaker, så ligger det årlige antallet saker stabilt. – Vi har ikke merket noen markant økning eller minking, sier hun.

naden i Bergen (SiB) gjort. De har frem til august i år sett en økning på 20 prosent i antall individuelle saker sammenlignet med året før. – SHoT-undersøkelsen, som kartla studentenes helse og trivsel, kan forklare noe av grunnen til at vi får flere studenthenvendelser. At vi har økt synligheten vår kan også være en faktor, sier Line Fleischer, avdelingsleder ved SiB rådgivning.

Hun kan fortelle at de kjenner godt til virksomheten til BUS, men at de ikke har noen form for direkte samarbeid med dem. Ønsker studenter – Vi bruker cirka 10 timer i uken på BUS, men det kan lett bli mer. Når vi er på vakt, så er vi her fra to til syv, og vi har to timers veiledning hver uke. Det går også en del tid i møter og «hjemmelekser» hvor vi leser oss opp på lovverk for å hjelpe de vi veileder bedre, forklarer gruppeleder Stalheim. Til tross for høy aktivitet og popularitet i Bergen, har ikke lignende tilbud i andre byer i Norge fungert like godt. Av økonomiske årsaker måtte Stavangers frivillige rådgivningsgruppe,

DUS, legge ned i 2012. Og selv om arbeiderene i BUS er fornøyde med den økte aktiviteten, så er det én gruppe de ønsker flere av. – Vi ønsker å få flere studenter innom, sier Stalheim.

BERGEN UAVHENGIGE SOSIALRÅDGIVNING (BUS)

• Frivilligdrevet sosialrådgivning startet i 1998. • Består av 19 arbeidere som gir råd om og veiledning angående NAV, det offentlige, søknader og gjeld fire ganger i uken. • Hendvender seg til alle mellom 18 og 70, men har sin hovedvekten av sin kundemasse i aldersgruppen 30-50. Kilde: bus.hib.no

ORDEN PÅ ROTET. – Vi hjelper ofte til med å kontakte det offentlige i oppholdssaker, eller får i stand en nedbetalings-

avtale for dem med gjeldsproblemer, sier Maren Stalheim i Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS).

STUDVEST

30. september 2015

SPORT

Fra nybegynner til landslagsspiller på ett år

ULTIMAT MORO. Det finnes ikke dommere i frisbee. Dømmingen står spillerne for selv. – Det fungerer veldig bra, det er en felles forståelse av regler og opprettholdelse av disse på banen, sier Terje Monsen.

BSI Ultimate Frisbee har intet mindre enn fem landslagsspillere på laget. Men du trenger ikke å ha rørt en frisbee før for å bli med på moroa. Tekst: HEGE CATHRINE KRISTENSEN hck@studvest.no Foto: KATARINA P. AARSNES kpa@studvest.no

– Vi begynner alltid med noen grunnleggende kasteteknikker, så om du ikke har tatt i en frisbee før gjør ikke det noe. Vi begynner enkelt, og så tar vi det derfra, sier Terje Monsen, som har vært en del av BSI Ultimate Frisbee i fem år. Til tross for regn og kaldt septembervær løper syv spillere rundt på den nylig gjenåpnede gressbanen på Krohnsminde.

Mellom dem fyker en hvit frisbee raskt frem og tilbake. Eneste jenta på banen er Elin Rørosgaard. Hun har spilt Ultimate Frisbee i underkant av ett år, og har allerede kommet seg opp til landslaget. – Det som er greien med frisbee er at det er en bratt læringskurve, så man blir ikke lei for man blir god ganske fort. Da får man motivasjon til å fortsette, forklarer Rørosgaard. Fem på landslaget Hun begynte i BSI Ultimate Frisbee etter et opphold i England hvor hun først fant ut om sporten. Her i landet er ikke sporten særlig kjent, og Rørosgaard visste ikke at det fantes i Norge før hun googlet «Frisbee i Bergen» og fant BSI Ultimate Frisbee. Etter kun ett år som aktiv spiller tok hun sjansen og dro på landslagsuttak. I dag er hun en av

fem fra klubben på landslaget. I sommer deltok de i Europamesterskapet i København. – BSI Ultimate Frisbee har gitt meg mange muligheter. Det finnes mange turneringer, og der møter man mennesker fra forskjellige land og klubber, sier Rørosgaard. Lagkamerat Monsen legger til at med de fem aktive

den videre. Spillet har heller ingen uavhengig dommer, dømmingen står lagene for selv. Ikke engang i EM finnes det dommere. Ifølge Monsen fungerer dette veldig bra, og det er en felles forståelse av regler og opprettholdelse av disse på banen. – Det som gjør frisbee lett å like er at det ikke kreves så mye

Du må kunne løpe litt og du kan ikke være redd for å ta i mot en flyvende plastdisk Terje Monsen, spiller på BSI Ultimate Frisbee

landslagspillerne i klubben har de nest flest landslagsspillere i landet, kun slått av Lørenskogbaserte «Pancake Circle». En «nullkontakt-sport» I Ultimate Frisbee er det ingen kontakt mellom spillerne, og man har ti sekunder fra man tar i motdisken til man må sende

på forhånd av spilleren. Du må løpe litt, og du kan ikke være redd for å ta i mot en flyvende plastdisk. Også må du være grei da, legger han til. Godt samhold Klubben har rundt 15 faste medlemmer, og har i løpet av de siste årene etablert en stamme

av ikke-studenter. De er stadig på utkikk etter nye spillere. – Hvert semester trenger vi nye rekrutter, student eller ikke. Det er mange som bare spiller ett semester av gangen og dermed har vi løpende inntak hele året. Vi er en sosial og gøyal gjeng, sier Monsen. Frisbeelaget trener hver tirsdag og torsdag på gressbanen på Krohnsminde. Det spilles hele året, både ute og inne, og bergensregnet stoppet heller ikke den gode stemningen denne kvelden. – Det er så mye god «spirit», det er ikke som fotball at konkurransen kan føre til dårlig stemning. Vi avslutter hver trening med en «spirit-circle» for å gire hverandre opp. Det er kjempekoselig, sier Rørosgaard.

30. september 2015

STUDVEST

ENGLISH

Stock photo: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Labour Party wants night fare removal

WEEKEND NIGHTS. Skyss may see a rise in demand if the night fare is removed.

Prepares to make room in budget as new center-left coalition soon takes hold of Hordaland County Council. Tekst: MATHIAS ULSTEIN mu@studvest.no

Soon-to-be County Mayor for the Labour Party, Anne Gine Hestetun, says removing the night fare for collective transportation has an estimated cost of about 6,5 million NOK. But she is ready to act on the stated political goals of her party. – The predicted cost should be manageable, and we are clear about our ambition to remove the night fare for all travellers. We want ticket rates that people can cope with. We also want to get people safely and effectively home at night, says Hestetun. Faced with financial hurdles But she is also clear about the

hurdles that her coalition has to overcome. – We will work hard to make it work, but we currently have a central government that is stripping the county governments economically. We do not have the opportunity to generate income through for example property taxation, so we have to work within the frames we are presented with. She does not want to promise that the night fare cut will be part of the budget for 2016, but awaits the National Budget that is set to be presented on October 7th. – I hope the National Budget will have an increased focus on collective transportation and environmentally friendly solutions. That would give us room to operate. But it remains to be seen whether Erna [current Prime Minister, Erna Solberg] lives up to the promises she has been making, says Hestetun.

Much needed change Spanish exchange student, Irene Baston Vilaboa, is one of many who would be pleased with the change. – It would be wonderful. Personally I would go out a lot more than I do currently, and I think other exchange students would do the same. It makes it easier to for example go out and have a drink with friends, since

– Norway is really expensive for exchange students, even without the additional cost of the night fare. At the same time, exchange students rely heavily on collective transportation, since we live far from the city centre, adds Vilaboa. Alternative transportation This combination has led to students finding alternative me-

Paying for taxi as a group can be cheaper than Bybanen Irene Vilboa, exchange student

you know you can get back home without a problem, says Vilaboa. The current night fare has proved problematic for students living outside of the city centre. Perhaps especially so for exchange students living at Fantoft Student Housing, a student village located about five kilometers south of Bergen city centre.

thods of transportation during weekend nights, or dropping the transportation altogether. – Everyone uses Bybanen when there is no night fare. But when we have to pay extra, many people will stay at home. People may even choose to walk the entire distance back home, which takes about an hour. A final alternative is paying for a taxi as a group. That too can

be cheaper than Bybanen, says Vilaboa. Potentially dangerous The Welfare Parliament is the highest student democratic body in Bergen, and they plan to push for night fare removal following the recent election. One of the reasons for this is the potential danger it poses to students. – We want students to get home safely at night. That is why collective transportation needs to be a realistic alternative that is not too expensive. It is not always easy to find your way in the middle of the night when you are new to Bergen. This becomes problematic when people choose to walk long distances, says executive committee leader, Linnea Reitan Jensen.

For more articles in English, see: studvest.no/english

STUDVEST

30. september 2015

ENGLISH

BARTENDING. Jamela King (19) from Australia, volunteers as a bartender at Kvarteret to meet new people and learn new skills.

Challenging integration Student organizations now fight over a new integration prize. We talked to some of the organizations about how to best get internationals to join them. Tekst: ALYSSA SOBOTKA ADRIAN BROCH JENSEN aso@studvest.no, abj@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN

jje@studvest.no

– I love being in a student organization because it gives me the chance to meet and socialize with Norwegians I would not have otherwise met because I live in Fantoft and Norwegians are shy, says Jamela King (19) from Australia. King volunteers at Det Akademiske Kvarter (Kvarteret), the student culture house. In total there are over a hundred different student organizations in Bergen. Some have several international members, while others have none. – There are some challenges with recruiting international students, says Håkon Randgaard Mikalsen, leader of

Studenter-samfunnet, a student organization that arrange debates mainly at Kvarteret through the semester, both in Norwegian and English. Varied integration-challenges – When a student organization works with dissemination and communication, the language barrier quickly becomes apparent, says Mikalsen. Even so, he thinks that to Norwegians, the thought of having to speak English can be a bigger hindrance than it has to be. – The English level in Norway is very high, so it is all about breaking the initial barrier of speaking a different language. It is also important to always keep the international students in mind when you are doing PR, which can be challenging since student organizations change members and leadership quite often, says Mikalsen. The Editor in Cheif at the student radio (SRiB), Peder Eckblad Tollersrud, adds that for student media, it is highly desirable to have more international members, but that it demands a lot of resources from the

organization. – It is challenging to get the same dynamic in a radio studio when you cannot speak your native language. To integrate a bigger number of internationals successfully you have to create a whole new section with its own leader who can focus exclusively on recruiting and facilitation for

ken, the key to having a student organization that successfully integrates international students is by offering them a variety of social opportunities. She thinks that the student organizations that fall short of successfully integrating international students do not have a clear integration strategy.

The English level in Norway is very high, so it is all about breaking the initial barrier of speaking a different language Håkon Randgaard Mikalsen, leader of Studentersamfunnet

international students, says Tollersrud. In the case of sports organizations, the situation is quite different. – There are no language requirements in sports, and the rules are the same all over the world. That makes integrations a lot easier, says leader of the student sports at Bergen University College (HiBI), Stine Marie Reese. – Socializing is key According to Erasmus Student Network (ESN) Bergen’s president, Maiken Aannevik Solbak-

– The most important arena to be a part of if you want more international members is student reception at the beginning of the semester where all international students meet, she says. Arlin Løver, Kvarteret’s head of volunteers, attributes Kvarteret’s many social dimensions as the reason they are able to successfully integrate international students. – When we recruit, we offer international students a chance to get to know more people than they would just from their studies or student housing. They are also given the oppor-

tunity to learn different kinds of work, she says. Prize as an incentive In hopes to see student organizations address integration challenges and actively seek ways to better integrate international students, The Student Parliament at The University of Bergen (UiB) has created the Integration Prize, according to Student Parliament leader, Johanne Vaagland. Funded by UiB, Norwegian School of Economics, Bergen University College, and the student parliament at NLA University College, the Integration Prize of 20 000 NOK will be awarded to one or multiple student organizations or persons who actively seek to integrate more international students into their organizations. – Some student organizations are doing well, but it could also be much better, which is why we are offering the prize as an incentive, Vaagland says. Studvest is one of the applicants for the Integration Prize.

Studvest rekrutterer Er du vår neste fotograf eller journalist?

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk, nyheter eller kultur. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Vi har også en engelskredaksjon for deg som vil prøve deg innen nyhet- og kulturjournalistikk på engelsk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Lurer du på noe? Send e-post til redaksjonen@studvest.no eller kontakt redaktørene: Adrian Broch Jensen ansvarlig redaktør 452 14 536

Elise Kruse nyhetsredaktør 994 48 997

Bente Todnem kulturredaktør 902 14 103

Hanne Dahl Geving foto- og layoutredaktør 926 26 772

Søknad med CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

@studvestno

studvest.no

#studvest

KANTINEVETERANEN

43 ÅR I SIB-KANTIN INA CHRISTINE EIDE Tekst ice@studvest.no

KJERSTI KRÆMMER Foto kk@studvest.no

Siden 1972 har Bodil Lyngmo fylt magene til sultne studenter. Nå er hun pensjonist, men jobben har hun ikke klart å gi opp helt ennå. Når mors kjøttkaker føles milevis unna er maten i studentkafeene blitt en nødvendighet for de fleste studenter. Bak disken har Bodil Lyngmo (67) sett studentene komme og gå i 43 år. Vel vitende om at for studentene så har hun vært en viktig brikke i studiehverdagen. De første tolv årene jobbet hun i kantinen på Sydneshaugen. Siden har hun vært fire år ved Det juridiske fakultet, tjuefem år ved Høgskolen på Landås, en kort FLITTIGE HENDER. Bodil sine hender har servert utallige måltider gjennom årene. Et langt arbeidsliv har satt sine spor. periode på Nordnes, og så tilbake på Sydneshaugen igjen. – Nå har de pusset opp kjøkkenet nede, men da lærerhøgskolen, så da Studentsamskipnaden i Bergen jeg var på Sydneshaugen de første årene var det oppe i (SiB) startet kafé der borte ble jeg spurt om jeg ville Hoderegning og appelsinmarmelade andre etasje. Det var veldig kummerlig før. Avdelt borte jobbe i den nye kantinen. Vi kalte det kantine, men nå er – Jeg var 24 år gammel da jeg begynte der, og de andre i en krok, med disk. Jeg sto og regnet i hodet alt som det jo blitt studentkafé. damene som jobbet der var jo 60. Jeg husker at jeg var i kom på disken, mens i dag trykker man jo bare på – For rundt ti år siden pusset de opp på høgskolen 60-årsdag til dem, og nå er jeg selv 67, sier Bodil og ler. kasseapparatet. på Landås. Da var jeg sjåfør og kjørte SiB-bilen, for jeg Hun minnes at da hun begynte hadde hun et Den gangen var hun kvikk i hoderegning. Hun visste var den eneste som hadde sertifikat. Da gjorde vi det blomstrete forkle, og siden den gang har hun vært akkurat hva det ble for et rundstykke og en bolle. Hun sånn at to stykker var igjen på jobben, to stykker oppe borti mange forskjellige uniformer i ulike farger, men tenker på hvordan alt har forandret seg, og hvordan ting på Fantoft og smurte mat, og jeg kjørte lass sikkert tre uniformene er langt fra det eneste som har forandret blir laget og produsert i dag. Før hadde Studentsenteret ganger om dagen. Det var midt på vinteren og mange seg. eget bakeri, og de ferske varene ble kjørt ut til kantinene. ganger var det vanskelig å starte bilen, så da kom – Nå er det varm det noen stygge gloser en gang i blant, innrømmer lunsj, salatbar og nordlendingen. forskjellige typer brød. Før var det enklere. Vi Trygg arbeidsplass hadde hvitost, skinke og 67-åringen er svært fornøyd med arbeidsplassen sin litt paprika som pynt, gjennom 43 år. og et stort spann med – SiB har vært en veldig trygg og god arbeidsplass, og jeg har hatt fantastisk fine kolleger. Ja, jeg ble jo nesten som en mor, da. Hun forteller at selv Vi kunne prate om det var noe. Enten om man blir trøtt og sliten og får vondt i skuldre, så om at man var fra samme landsdel har det vært mye humor eller hadde en dårlig dag bak disken. – Det gjør jo appelsinmarmelade, for hverdagen lettere. Man får energi av gode kolleger, og det gikk det mye av. På for å jobbe med mennesker må man ha det bra. fredagene hadde vi grøt. For i kantinene og kafeene hun har jobbet i har det I hele 25 år jobbet ikke bare handlet om mat. Bodil har alltid likt å snakke hun i kantinen ved med folk, og studentene kom gjerne til henne for å Høgskolen i Bergen prate. (HiB). – Ja, jeg ble jo nesten som en mor, da. Vi kunne BAK DISKEN. Det er slik studentene kjenner Bodil. Med godt humør, klar til å servere. – Jeg bor ved prate om det var noe. Enten om at man var fra samme

Foto: PRIVAT

NEN

GODE KOLLEGER. Bodil Lyngmo sammen med daværende kantineleder Knut Wilhelmsen og Kirsten Alvheim i kantinen på den gamle lærerhøgskolen.

landsdel eller hadde en dårlig dag. Og hun har hatt lange køer av sultne studenter som ventet på middagen. Da kunne hun rope til dem at de måtte synge en sang eller gjøre noe mens de ventet. Om hun selv ikke husker så mange av studentene hun har servert opp gjennom, er det mange som husker Bodil. – Jeg har faktisk opplevd en som snakket til meg som husket meg fra da jeg på Sydneshaugen. Jeg husket ikke ham. Det er veldig rart det når du står der bak en disk. Der og da kan man minnes folk, men ikke om man ser dem i byen. Folk forandrer seg jo og får mer hår og skjegg, men når man møter blikket, så kjenner man dem igjen. Kantinekameratene Noen studenter husker hun likevel svært godt. På 70-tallet var blant annet TV2-profil Davy Wathne, og tidligere Russland-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld, studenter ved Universitetet i Bergen. – De kalte seg for kantinekameratene. Det var en gjeng med blant annet de to. De var veldig «tjommi» med oss som jobbet der. Når jeg har hatt Davy Wathne på besøk på Sydneshaugen i ettertid, sier han til meg «Er du her ennå? Ja, du var mørkere i håret før». I kantinen på høgskolen var hun så lenge at hun opplevde at studentene ble ferdige og kom tilbake på besøk. Andre hadde kanskje sluttet, men Bodil var der fortsatt.

jeg jobber etter behov, når jeg blir oppringt. Det har ikke gått helt opp for henne ennå at hun bare jobber når det passer henne. – Det er helt fantastisk etter så mange år der man må trave på jobb hver dag. Nå har Bodil nettopp vært i tre uker på hjemstedet i Nord-Norge, og senere i høst skal hun til Gran Canaria. Men familien har hun her i Bergen. To døtre, to svigersønner og to barnebarn. Så i høstferien skal hun passe barnebarna, som går foran alt. Kantineveteranen har også vært med på flere turer med SiB. Den siste turen gikk til Galdhøpiggen. Hun måtte gi seg halvveis på grunn av astmaen sin, men da satt hun og koste seg mens hun hørte jubelen fra de andre som nådde toppen.

Sett fra sidelinjen Når Bodil ser tilbake på studentlivet gjennom årene kommer det flere minner frem. Hun forteller om engasjerte studenter som sto i byen med plakater og demonsterte. – Når jeg tenker på studentene så tror jeg at de måtte stå på mer før. Jeg synes å huske at det var mye mer demonstrasjoner og et veldig engasjement. I dag har kanskje studentene ikke det behovet for å si ifra. De kalte seg for kantinekameratene. Det var De står på nå også, men kanskje på en annen måte. en gjeng med blant annet de to. De var veldig Innimellom fikk «tjommi» med oss som jobbet der hun se studentene også etter dagens siste KANTINEDAME. Hun har aldri vært student selv, men i kafeen har Bodil fått med seg forelesninger. Hun jobbet mye av studenttilværelsen. Hun husker spesielt at TV2-journalist Øyvind på Nattjazz og tappet øl, og ble vitne Fjeldheim kom tilbake en gang, og ble så glad for å se til ulike temafester arrangert av studentene. til kafeen på Sydneshaugen. Gamle kolleger er glade for henne at hun fikk en klem. – En gang var temaet bryllup. En gutt hadde kledd å se henne igjen. Det er liten tvil om at kantinedamen For tiden jobber hun i Møllendalsveien når det er seg ut som en brud med lys parykk og brudekjole. Det har blitt satt pris på. behov for det, men når Studvest møter henne kommer var hesteskobord, svinesteik og taler. En annen gang var – Å komme tilbake til Sydneshaugen etter alle årene det jungeltema. Hele kantinen så ut som en jungel. Vi var som å komme hjem. Ringen var sluttet, sier Bodil og hun rett fra snittesmøring på Fantoft. – Det er kjekt å holde kontakt med jobben. Jeg var jo bare i kulissene og ryddet og vasket opp, men smiler. bor alene nå, og tenkte at det kunne bli lange dager. likevel fikk vi med oss litt. Da er det kjekt å jobbe litt, og heller trappe ned. Så Etter intervjuet får Studvest være med Bodil tilbake

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

Hastverk er ikke lastverk SIMEN NYGAARD HANSEN

Av Kim Arne Hammerstad

2 Når hadde filmen «Casablanca» premiere? Du får to års slingringsmonn!

«Gje meg en drink med paraply frå Casablanca» starter en låt av et norsk band. Hvilket?

Hva heter den britiske kontroversielle biologen som har hisset på seg det meste av geistlige med blant annet boken «The Selfish Gene», som også er æresdoktor ved UiO?

I hvilket land er Lusaka hovedstad?

Fra hvilken by kommer fotballaget Aston Villa?

16 Hva heter redaktøren som ble kjent da han i 2006 trykket Muhammed-karikaturene i avisen som den gang het Magazinet?

Hva heter filmen fra 2003 der Thomas Gjertsen og Ane Dahl Torp spiller hovedrollene?

4 I hvilken idrett har nordmannen André Villa gjort seg bemerket?

Hvem var utenriksminister før Børge Brende, som tilsynelatende var glattbarbert?

I 1989 vant en nordmann Donald Trumps sykkelritt «Tour de Trump», og ble attpåtil beskyldt for å være den hemmelige elskeren til Trumps kone. Navnet, takk!

Hvor i Europa kan man finne kontinentets eneste ville aper?

Hva heter byen der mesteparten av handlingen i bøkene om Kurt Wallander foregår?

Hva heter direktøren i Volkswagen som måtte gå i forrige uke etter utslippsskandalen?

Hvem spiller hovedrollen i «The Shining: Ondskapens Hotell»?

Hvilken norsk konge falt under det avgjørende slaget ved Stamford Bridge i 1066?

Før vi plugger av før denne gang: Hva står forkortelsen HDMI for?

Hvilken TV-serie tar utgangspunkt i livet rundt herregården til Jarlen av Grantham og familien Crawley?

Det er mindre enn 60 år siden Sør-Korea var et land preget av økonomisk fattigdom, med en levestandard på linje med land som Uganda og Kenya. For mindre enn 30 år siden var landet et diktatur, uten pressefrihet og demokratiske prosesser. I dag er Seoul en av verdens mest trendy byer, kjent for K-Pop (Gangnam style), arkitektur og gatemote. Sør Korea har verdens ellevte største økonomi, hjulpet frem av Samsung og Hyundai. I 2017 skal de arrangere vinter OL. Midt i alt dette: en forvirret nordmann på utveksling.

11 5

På utveksling i SørKorea

Det finnes mange ordtak i Korea, «hastverk er lastverk» er ikke et av dem. Her skjer alt i et forrykende tempo, noe som gir interessante resultater: Betaling med VISA-kort foregår uten pinkode for å spare tid. Og på t-banen forteller «reiseappen» ikke bare hvordan man skal reise, men også hvilken vogn på banen som minimerer gåavstanden ved linjebytte og til utgangene på endestasjonen. Denne holdningen forklarer litt av Koreas rivende utvikling, men gjør at du kan glemme lange måltider. Å besøke et sted der man ikke snakker språket er utfordrende, å ankomme et land hvor ikke engang bokstavene kan leses er veldig spesielt. Det er spennende å bo i et land på den andre siden av kloden!

Hvilket band var Boy George vokalist i?

14 8 Nils Arne Eggen og Bob Dylan blir født, Tyskland invaderer Sovjetunionen og USA okkuperer Island. Årstallet, takk!

Samtidig hadde jeg forventet at forskjellene skulle være større. Tydeligere. At jeg skulle ha så mye spennende å fortelle til de der hjemme. Men koreanere roper ikke ut hvem de er, det er folk som respekterer andres privatliv og som trives med sitt. Folk det er vanskelig å komme i kontakt med, men som åpner seg etter hvert – som oss nordmenn.

Og hvem er det egentlig som regjerer troppene på Stamford Bridge i dag, i hvert fall enn så lenge?

Svar: 1) Kaizers Orchestra. Sangen heter for øvrig «Veteranens Klage». 2) 1942. 3) Birmingham. 4) Motocross. 5) Dag Otto Lauritzen. Trump ble for øvrig skilt rett etter ryktene. 6) Downton Abbey.

7) Culture Club. 8) 1941. 9) Richard Dawkins. 10) «Kvinnen i mitt liv». 11) Espen Barth Eide. 12) Martin Winterkorn. 13) Harald Hardråde. 14) Jose Mourinho, manager i Chelsea som spiller

hjemmekampene sine på Stamford Bridge. 15) Zambia. 16) Vebjørn Selbekk. 17) På Gibraltar. Dog kan man se lignende skapninger i køen til Metro hver lørdag, men det godtas dessverre ikke. 18) Ystad. 19) Jack Nicholson. 20) High-Definition Multimedia Interface.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Litt etter litt håper jeg å få bedre innblikk i kulturen og tankesettet til menneskene her nede. Blant annet har koreanere litt andre verdier enn de typisk vestlige verdiene, og disse påvirker sosiale koder som må følges. Felleskap er viktigere enn individer: Rundt middagsbordet spiser alle av den samme maten. Drikke kan ikke helles i eget glass, for man skal drikke sammen med andre, likt med alle andre. Å stå over en runde er ikke god skikk, og nærmest umulig som gutt. Dette er en kjent utfordring for de som ønsker å gjøre business i landet. Å spise middag med sjefen er en ære, men også problematisk siden man ikke kan slutte å drikke før nevnte sjef tar kvelden. Hierarki har også en sentral plass her nede, kanskje den største forskjellen fra vår kultur. Å lære koreansk betyr egentlig å lære tre ulike språk: Et språk for å snakke med eldre/viktigere mennesker, et for venner og et siste språk for yngre mennesker. Tittel er også viktig, og den følger deg livet ut: En gang overlege, alltid overlege. Til slutt inngraveres stillingen på gravsteinen til evig tid. Det er spennende å leve et sted som dette, der tradisjonen møter moderne tendenser.

STUDVEST

EKSPONERT

JULIE BJELLAND BUER Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: KAISA HAUGLAND

Høstgryte med linser og kjøttboller

M AT

NERD KAISA HAUGLAND er en av to faste matspaltister i Studvest.

Her kommer oppskriften på en god og varm grønnsaksgryte som setter deg i rett høststemning. Det som er så genialt med denne gryten er at den både kan jåles opp og ned. Du kan gå for bløtlagte røde eller grønne linser og ferdig buljong, eller slå deg løs med Puylinser og hønsekraft av god kvalitet. Kjøttbollene kan også byttes ut med indrefilet og en skvett rødvin kan has i. Uansett hva du måtte velge så garanterer jeg at gryten både smaker og metter. Rødbeten setter en ekstra farge på gryten og linsene gir en herlig konsistens. Slik oppskriften er her er den helt fri for gluten (om du velger buljong/ kraft som ikke inneholder gluten). For å gjøre retten melkefri erstattes meieriproduktene med plantebaserte alternativer.

Ingredienser

Slik gjør du

1 fedd hvitløk ½ rødløk 2 gulrøtter 1 rødbete 1/3 sellerirot 250 gram linser 5-6 små sjampinjonger 5 dl grønnsakskraft 2 laurblad 2 stilk rosmarin 1-2 ss meierismør Salt Pepper

Start med å finhakke løk og hvitløk. Skjær så opp alle grønnsakene i cirka like store biter. Det kan være lurt å ha en brødpose på hånden eller hanske på seg når du skjærer opp rødbeten, så slipper du å ende opp med røde hender.

Kjøttboller 200 gram kjøttdeig 1 fedd hvitløk ¾ dl melk ¼ dl hirseflak eller havregryn 1 ss meierismør 1 klype salt ¼ ts pepper 1 ts paprikapulver

Ha smøret oppi en stor gryte. Når det begynner å boble har du i rødløk og hvitløk. La det surre godt mens du rører rundt et par ganger. Tilsett så gulrøttene, rødbetene og selleriroten. La det surre i et par minutter før du heller over grønnsakskraft. Her kan du som sagt enten benytte deg av ferdigkjøpt buljongterning i vann, eller en mer luksuriøs grønnsaks- eller animalsk kraft. Ha i rosmarin og laurblad. La gryten småkoke i cirka 40 minutter på svak varme, til alle grønnsakene er møre. Har du for deg tørrlagte linser må disse skylles og bløtlegges før koking. Følg da anvisning om koketid på pakningen. Dersom du benytter deg av bløtlagte lin-

ser skyller du linsene godt, og har de i gryten helt mot slutten av koketiden. For å lage kjøttbollene har du melk og hirseflak/havregryn i en bolle. La det stå og svelle i cirka fem minutter. Finhakk hvitløken. Tilsett så kjøttdeigen, hvitløk, salt, pepper og paprikapulver. Rør rundt med en sleiv. Når du skal forme kjøttbollene er det lurt å bruke en teskje slik at du får så lik som mulig størrelse på bollene. Ha smør i en varm stekepanne. Når det er smeltet steker du bollene et par minutter på hver side til de får en fin stekeskorpe. Pass på at de ikke stekes for lenge og blir tørre! Mot slutten av koketiden har du i kjøttbollene og sjampinjong (eventuelt bløtlagte linser). La det småkoke videre i fem minutter og trekk så gryten fra varmen. Smak til med salt og pepper. Servér høstgryten sammen med rømme og et par ferske blader av rosmarin.

Jeg kjøpte billett med mobil - enklere og billigere.

KJØP BILLETT PÅ FORHÅND Studenter reiser billigere!

Med Kystbussens app søker du enkelt avgang med mobilen. Hvis du registrerer deg på kystbussen.no kan du kjøpe billett med mobilen og vise den når du stiger på bussen. Og husk: Vi har 13* daglige avganger fra Bergen, Leirvik, Haugesund og Stavanger. Vi kjører med topp moderne busser som har gratis internett, strømuttak og WC om bord.

kystbussen.no

BERGEN

LEIRVIK

HAUGESUND

KARMØY

STAVANGER

Kystbussen * Avgangene varierer noe iht ukedag

Følg oss på studvest.no

Eller på sosiale media

30. september 2015

NOBEL BOPEL 5 ÅR

•Lørdag feiret Nobel Bopel sitt eget 5-års-jubileum som bydelskafé på Møhlenpris. – Møhlenpris er ikke lenger så døsig, og vi ser med stor glede frem til de neste fem årene her i byens mest sympatiske bydel, skriver de på arrangementsiden på Facebook. Caféen tilbyr både quiz-kvelder, konserter, mat og diverse annet. Målet er en levende bydel.

Arkivfoto: J. S. MÆLAND

KULTUR

STUDVEST

BIFF gir UiB-studenter uvurd UiB og BIFF har etterhvert fått et sterkt samarbeid, både i utdannelsen til filmstudentene og som aktør i filmmiljøet. Tekst: JOACHIM KVAMME jk@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– Skal vi prøve oss der borte, spør Magnus Tovsen, og peker mot en steinblokk på gresset ved Lille Lungegårdsvannet. Han snakker til Bryan Simpson, Ethan Race og Chester Yang, som er aktuelle med filmen «Kettling of the Voices» på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). Det er søndag, og tredjeårsstudentene på film- og TV-studiet ved Universitetet i Bergen (UiB), Tovsen og Mats Valø, skal lage en reportasje til BIFF-TV. – Nei, vi må flytte oss, sier filmstudent Tovsen etter å ha sjekket hvordan lyset virker på kamera. Plassen ved Lille Lungegårdsvannet er full av folk, for det meste barnefamilier og det vanlige spekteret av mistilpassede individer, rusmisbrukere og de generelt forvirrede som tråler byen i godt vær. Godt vær til det meste, men med solen i senit og klar himmel er ikke lysforholdene optimale til å drive filmarbeid. Profesjonelle studenter BIFF-TV er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF),

DOBBEL DOKUMENTASJON. BIFF-TV filmer folkene bak dokumentaren «Kettling of the Voices».

nasjonalt filmmiljø. De møter filmskapere fra hele verden og kan knytte kontakter, sier Terje Thue ved Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB. Informasjonsmedarbeider for BIFF, Kjersti-Lill Sørgård, er imponert over kvaliteten på det

Studentene får arbeidet opp mot et internasjonalt filmmiljø. De møter filmskapere fra hele verden og kan knytte kontakter Terje Thue ved UiB

hvor tredjeårsstudentene på film- og TV-studiet lager videoreportasjer for BIFF sine hjemmesider. Dette er en integrert, obligatorisk del av bachelorprogrammet i film- og TV-produksjon. BIFF-TV har vært laget årlig siden 2007. – Viktigst for oss er at studentene får oppleve hvordan de arbeider når de har noe de må gjøre til en deadline. I tillegg får de arbeidet opp mot et inter-

filmstudentene produserer. – Gjestene som har blitt intervjuet av film- og TV-studentene, som jeg har snakket med, har fått et veldig godt inntrykk av dem. De har oppført seg profesjonelt, og strukturen på produksjonen har vært ryddig og ordentlig, sier hun. Forskningssamarbeid BIFF prøver å jobbe tett mot UiB på andre felt også. For eksem-

pel flyttet de i fjor festivalen til tidligere på året fordi det da ble mer studentvennlig. – Av ulike grunner flyttet vi festivalen fra slutten av oktober til slutten av september, men en viktig grunn var å unngå at BIFF falt samtidig med eksamenstiden til studentene, sier Tor Fosse, festivalsjef for BIFF. I tillegg kårer BIFF og UiB den beste forskningsfilmen hvert år. – Gullugleprisen utdeles til en dokumentarfilm av en jury bestående av ulike fakultetsmedlemmer ved UiB. Vi velger ut forskjellige dokumentarfilmer fra andre, store festivaler, som Sundance og Berlin, og så premierer UiB den som best formidler forskning, sier Fosse. – Passer ikke helt Studentene poengterer at de synes BIFF-TV er et lærerikt prosjekt, men at de kanskje kunne hatt det tidligere.

– Det passer ikke helt med studieløpet. Vi burde heller hatt BIFF-TV på andreåret. For vi er kanskje ikke de som lærer mest av dette når vi har kommet helt til tredjeåret, sier filmstudent Valø. – Akkurat nå er vi mest interessert i å lage kortfilmer. Da blir det litt rart at vi plutselig gjør reportasjer, sier Tovsen. Thue ved Institutt for informasjons- og medievitenskap er enig i at BIFF-TV kunne vært tidligere i studieløpet. – Ideelt kunne kanskje studentene hatt BIFF-TV et år tidligere, når de driver med reportasjesjangeren. Men etter kun ett år på film- og fjernssyn er ikke studentene i stand til å produsere på det nivået som kreves. Dette er noe vi tar en løpende evaluering på, men til nå har studentene fått veldig godt utbytte av å arbeide på denne måten, sier Thue.

– Heller en time på dette Etter mye frem og tilbake finner studentene en vinkel hvor lysforholdene er gode, intervjuobjektene fra «Kettling of the Voices» slutter å vitse om kvelden i forveien, og intervjuet kan starte. – Hvorfor laget dere «Kettling of the Voices», spør Valø, som tar seg av snakkingen mens Tovsen betjener kameraet. Den skotske gjengen bak «Kettling of the Voices» er pratsomme, og intervjuet flyter fint i en halv time til Valø endelig får avsluttet. – Lengdemessig kan vi ikke bruke det, men vi har i hvert fall nok, sier Valø til Studvest etterpå. Filmen kom på nett et døgn senere, og den rolige, alvorlige samtalen er klippet til en dramatisk demonstrasjonsvideo, med klipp fra filmen «Kettling of the Voices» blandet inn i intervjuet.

STUDVEST

30. september 2015

KUTTER TILSKUDDET TIL KULTUR

• Det nye bybudsjettet kutter i tilskuddene til kulturlivet, melder Bergen kommune. «Bergen er vertskap for Hansadagene 2016 og sykkel-VM 2017. De fleste tilskudd til idrett og kultur reduseres med 3 prosent. Bibliotekfilialen på Landås foreslås nedlagt, og leieavtale til Ungdomshuset 1880 avvikles og aktiviteten flyttes til andre lokaler.»

KVALITETSSIKRING

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT har god• kjent kvaliteten ved Barratt Due musikkinstitutt, skriver NOKUT

i en pressemelding. Kvalitetssikringssystemet ved Norges Dansehøyskole har derimot vesentlige mangler og må gjennom en ny evaluering. Moteskolen AS får godkjenningen sin tilbaketrukket på utdanningene motedesign og modelisme og moteutviklingsledelse.

ALKYMISTEN MED FORSTØRRELSESGLASS

•

Paulo Cohelhos «Alkyminsten» har ligget på The New York Times bestselgerliste sammenhengende i sju år og har solgt mer enn 65 millioner eksemplarer. I den anledning har det brasilianske reklamebyrået Loducca laget en annonse der hele boken er gjengitt, med bitte liten skrift. Flere har nå muligheten til å lese boken gratis, bare de har et godt forstørrelsesglass.

derlig praksis

VISUELT MORSMÅL. – Jeg har vokst opp med to døve foreldre, så visuell kommunikasjon har jo vært førstespråket mitt siden jeg var liten, sier Gunnbjörg Gunnarsdottir om hvor filminteressen kommer fra.

Lokalt BIFF-snadder

FORSKNINGSFORMIDLING. Gulluglen gis av BIFF og UiB til den filmen på festivalen som best formidler forskning.

– Nå som vi er inne i dette er det gøy. Jeg bruker heller en time på å snakke med filmskapere enn å gå på fiksjonsfilm, avslutter Valø, før han og Tovsen går for å klippe filmen. UiB har ikke svart på Studvests henvendelser om å kommentere samarbeidet med BIFF om Gullugle-prisen.

Man behøver ingen akademisk bakgrunn for å bli filmskaper. Det mener regissør og deltaker i «Kortreist film», Gunnbjörg Gunnarsdottir. Tekst: MAX ÅRSTAD KNUTSEN mk@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN oa@studvest.no

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

• Viser flere typer filmer, fra smale dokumentarer til brede spillefilmer. • Varte i år fra 23. til 30. september. • Ble arrangert for første gang i år 2000. • Hadde et totalbesøk på 53 333 publikummere i 2013. • Foregår hovedsaklig på Magnus Barfot-kino, men finner også sted på andre lokasjoner rundt om i byen. • Festivalen er landets største med tanke på antall filmer som vises.

dan man føler musikk gjennom bakken, og også hvordan døve hører musikk, forteller hun. Gunnarsdottir deltok også i minuttfilmkonkurransen for to år siden, hvor hun og to venninner stakk av med seieren for filmen «Linda». Med «Det døve øret» fortsatte hun trenden da hun også gikk seirende ut av årets konkurranse. – Det var kjempegøy å vinne! I tillegg til en pengepremie, vinner man også visning som forfilm på Bergen Kino, og det er egentlig den kuleste delen av premien, sier hun.

som helst annen norsk jente, forteller Nilsen. Han ønsker å legge vekt på barnas stemme, historie og sterke tilknytning til Norge. – Forhåpentligvis klarer vi også å formidle at dette er barn som kunne vært en ressurs i det norske samfunnet, sier han. Kreativitet trumfer kunnskap Felles for både Gunnarsdottir og Nilsen er at begge har vanket på Nygårdshøyden som studenter ved Universitetet i Bergen. Mens Gunnarsdottir takket for seg etter ett semester, tilbrakte Nilsen seks år med medievitenskap og film og TV-studier. – Jeg møtte utrolig mange bra folk i løpet av årene på universitetet, som jeg fremdeles er venner med, men som også har blitt kolleger, sier han, og set-

Til tross for at utenlandske filmer har utgjort en solid del av programmet på Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF), vet man å sette pris på den lokale filmbransjen. «Kortreist film» er et samarbeid mellom BIFF og Vestnorsk filmsenter, hvor både lovende og etablerte filmskapere fra Vestlandet får vise frem sine kortfilmer på det store lerretet. – Det er alltid veldig gøy å se sin egen film på kino, sier Gunnbjörg Gunnarsdottir.

Jeg tror man kan lære veldig mye ved å prøve seg frem, det gjelder bare å begynne et sted

Rutinert minuttfilmvinner Den 28 år gamle norsk-islandske regissøren er aktuell med minuttfilmen «Det døve øret», som ble til etter en kjøretur med hennes døve far. – Han pleier å skru opp bassen i bilen for å kjenne musikken. I forhold til temaet for konkurransen, som var bakkekontakt, kunne jeg vise hvor-

del av en dokumentarserie, ønsker han å fortelle historien til lengeværende asylbarn som blir sendt ut av Norge. – Vi besøker ni år gamle Farida, som etter nesten fire år i Norge ble sendt til Kabul i Afghanistan. Det er en veldig sterk historie om en jente som har vært vant til å være som hvilken

– Barna skal bli hørt En annen lokal filmskaper som kunne se sin egen film på kinolerretet var Thorvald Nilsen, produsent i Flimmer Film. Med «Asylbarna: Farida», som er en

Gunnbjörg Gunnarsdottir, regissør

ter det faglige utbyttet i andre rekke. At man behøver en akademisk bakgrunn for å bli filmskaper, svarer Gunnarsdottir kontant nei på. – Jeg tror man kan lære veldig mye ved å prøve seg frem, det gjelder bare å begynne et sted.

30. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Ingen slingring i valsen

SKAL VI DANSE? BSI-instruktør Kim Alexander Dingen gjennomgår nok et dansenummer før helgens Norgesserie, i dette tilfellet en tango.

Dansing er, for de fleste av oss, forbeholdt helgene. Vi har tatt en prat med tre aktører som tar kunstformen mer seriøst enn som så. Tekst: DANE LUNDBERG dl@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM

vlb@studvest.no

Omtrent femten stykker har funnet veien til aerobicsalen på Studentsenteret denne søndag formiddagen. Folk stiller i alt fra converse og jeans, til ballkjole og høye hæler. Noen danser parvis, andre alene foran speilveggen. En andpusten Kim Alexander Dingen spretter en Red Bull og setter seg. Han er en av instruktørene på BSI Dans, og har en ekstra motivasjon til å stille opp i dag: – Kommende helg skal jeg til Drammen for å konkurrere

i Norgesserien, og to uker etter det deltar vi i Vestlandsserien her i Bergen. Det blir et tett program fremover. Late bloomer I motsetning til mange andre aktive konkurransedansere, er Dingen relativt ny i gamet. Han begynte først å danse, på fast basis, for fire år siden. – Jeg var innom noen småkurs før det, men fant aldri noe jeg likte. På disse kursene var jeg som regel den eneste gutten, og det er jo ikke noe særlig... – Er ikke det bare en ekstra motivasjonsfaktor? – Ikke når du er åtte år gammel! Nå, derimot, er det bare kjekt, og det er i det hele tatt en veldig fin måte å få trent på. Å danse er veldig fysisk krevende. – Hvordan står det til med engasjementet blant studenter nå, i forhold til da du begynte? – Det året jeg begynte var det mange gutter som begynte

samtidig, men de fleste falt av relativt tidlig. Det tar tid å bygge opp et fast miljø, men jeg tror nok at programmer som «Skal vi danse» har bidratt til å øke den generelle interessen. Tidlig start Mens Dingen har spesialisert seg på tradisjonell pardans (såkalt

dansere fra ulike grupper og miljøer kan finne sammen og samarbeide på diverse prosjekter. I motsetning til Dingen har McCarthy danset på jevnlig basis i snart tjue år. – Moren min tok meg med på dansetimer fra jeg var tre år gammel. Jeg begynte å delta i konkurranser da jeg ble tretten,

Når du beveger deg ned fra scenen og utøver dans blant publikum, blir det noe helt annet Carolyn McCarthy, danser

ballroom, eller selskapsdans), har Carolyn McCarthy valgt en annen vei. Den 22 år gamle jenta fra Boston har bare vært i Norge i en drøy måned, men har funnet seg godt til rette. – Jeg er veldig imponert over samholdet i det norske dansemiljøet, og hvordan organisasjoner som Profesjonell Dansetrening (PRODA) og PrøveRommet legger til rette for nye dansere. Det er fantastisk at

og etterhvert fokuserte jeg mer og mer på improvisorisk dans, hvor vi eksperimenterte på busser og i andre offentlige rom. Når du beveger deg ned fra scenen og utøver dans blant publikum, blir det noe annet. – Må bevare støtteordningene Hooman Sharifi har vært teatersjef ved Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, siden januar 2014. Han er

fornøyd med dagens ordninger. – Bergen har en god støtteordning for frie grupper samt freelance-steder som BITTeatergarasjen, hvilket gjør det lettere å etablere seg enn i andre byer. Når det er sagt vil det alltid være vanskelig å hevde seg når man befinner seg i periferien, derfor er det viktig å bevare støtteordningene og legge til rette for alternative arenaer. – Hvilken utvikling har samtidsdansen tatt de siste årene? – Man har ikke lenger kroppen som hovedfokus, men heller den helhetlige koordinasjonen av mennesker, tanker og meninger. Samtidsdans har kommet nærmere å skape et eget språk gjennom form og bevegelse. Det vil alltid være rom for individet i samtidsdans, men tendensen vi ser er at fokus går mer mot det kollektive enn mot det individuelle.

STUDVEST

30. september 2015

KULTUR

HULEMENNESKER. Rockebandet Frances Wave avsluttet sist Torsdagsrock. – Vi drar alltid innom Hulen når vi er i byen, sier vokalist og gitarist Øyvind Ramsøy-Halle.

Hulefolket våkner Duoen bak Torsdagsrock vil gjøre konseptet til en kulturinstitusjon. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: TORIL S. APELTHUN tsa@studvest.no

– Målet er at folk skal vite at, uansett hvor ukjent eller kjent bandene er, så må det være kvalitetsmusikk siden de spiller på Torsdagsrock, sier Christoffer Lorenzen, presseansvarlig for Torsdagsrock på Hulen. Sammen med Kristian Tvedt har han ansvaret for konsertserien, som arrangeres fire ganger i semesteret. – Torsdagsrock havnet lenger ned på prioriteringslisten hos Hulen enn jeg mener den burde ha vært. Målet til meg og Kristian var å få det opp på listen, og få fokus tilbake på arrangementet.

Bandene som får spille på Torsdagsrock er unge eller nyetablerte band som duoen mener utmerker seg. – Hulen hadde ikke overlevd uten et levende musikkmiljø i byen. Det er dette vi prøver å bidra til. Blant bandene som har spilt på Torsdagsrock finner man John Olav Nilsen og Gjengen, Razika og Lars Vaular. – Nå kan noen skryte av å ha sett Razika her for fem år siden, det er det vi ønsker skal skje med hvert band som spiller her, sier Lorenzen. Ikke allemannseie enda 24. september spilte Kongle, St. Bennett’s og Frances Wave på Hulen. To studenter fra Norges Kreative Høyskole var da på deres første Torsdagsrock. – Jeg hadde faktisk ikke hørt om Torsdagsrock før du nevnte det nå, sier interiørstudent Maria Skogvold.

Hun er ikke fan av rock, men er på konserten fordi hun kjenner et av medlemmene i Frances Wave. – Jeg synes det var dårlig oppmøte her i kveld. Kanskje konseptet burde bli markedsført bedre? De kunne jo hengt opp plakater på skolene og slikt, fortsetter hun. Klassevenninnen Helene Lekven har derimot rock som sin favorittsjanger, men hadde heller ikke hørt om Torsdagsrock før. – Dette var veldig gøy. Her kan jeg godt tenke meg å dra oftere, sier Lekven. Veteranscene Lorenzen er helt enig i at konsertserien kunne vært markedsført bedre, men mener at å bygge tilliten til konseptet er vel så viktig. – Det hjelper ikke å rope høyt om at noe er kult hvis ikke det er kult. Vi må bygge merke-

varen Torsdagsrock ved å booke gode band. Pressesjefen forteller at de gjør alt de kan for å selge bandene de booker. – Nå samarbeider vi i større grad med bandene om å markedsføre konsertene, noe som muligens har gitt oss høyere besøkstall, forteller han. I bunn og grunn handler satsningen om å gjøre mer ut av hele arrangementet, og få publikum til å komme tilbake igjen, ifølge Lorenzen. – Torsdagsrock, og forsåvidt Hulens, lange og rike historie gjør at vi klarer for eksempel å booke gode band utenbys fra til å spille uten honorar. Det er en scene band vet de kan vise seg fram på, legger han til. P3-listede torsdagsrockere Trondheims-bandet Frances Wave har nettopp vært Ukas Urørt og har akkurat begynt å få spilletid på P3. For dem veier

musikkscenen i Bergen opp for manglende honorar på Torsdags-rock. – For oss som er fra Trondheim, og vil bli «rockestjerner», er Bergen en viktig arena. Det er en veldig bra musikkby, sier gitarist Pål Ramsøy-Halle. Selv om ingen av dem har bodd i Bergen, så kjenner de godt til Hulen. – Jeg har vokst opp med en liveplate av Big Bang som er spilt inn under en konsert på Hulen, legger Ramsøy-Halle til. Gitarist og hovedvokalist Øyvind Ramsøy-Halle skryter av opplegget. – Noen venner som var her i dag sa de angret på at de ikke hadde vært oftere på Torsdagsrock. Tre band, billig øl og billig inngang er en bra deal det, sier han.

30. september 2015

STUDVEST

KULTUR

75 år med konsertar og øl

GALLASTEMNING. Eldre og yngre ASF-medlem samla seg for mimring av 75 år på Verftet laurdagskveld. F.v bak: Erle Flage Vimme, Hanna Kolb, Thea Kinstad Sjølie, Hanne Haavik, Lasse Nikolai Simonsen, Kristine Elida Høgalmen. F.v framme: Knut Kristiansen, Daniel Manne, Andrè Granli, Tollef Ladehaug, Erik T. Andersen.

Med utspring frå Studentersamfunnet blei Aktive Studenters Forening ein uakademisk arena for studentane i Bergen. I år har dei drive i 75 år. Tekst: JANNE MERETE BØYUM jmb@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM

vlb@studvest.no

– Studentersamfunnet er kanskje dei eldste, men ASF er studentlivets mor, seier Tollef Ladehaug, tidlegare medlem av Aktive Studenters Forening (ASF). ASF blei starta i 1940 då studentane ville ha ein organisasjon som arrangerte alt det andre rundt studentlivet, det uakademiske samanlikna med Studentersamfundet. – Dei starta med diskusjonar og debattar, og internfestar for medemmane av ASF med lokale artistar, og så utvikla det seg til slik det er i dag, seier Lasse Nikolai Simonsen, leiar av ASF.

Om det var det han tenkte på då han skreiv under er derimot usikkert. – Eg blei sjenka full og fekk ein kontrakt i handa. ASF har og vert med på å starte fleire andre organisas-

Øl i Puddefjorden Tollef Ladehaug var medlem i ASF i ti år, frå 1990 til 2000, og har mange gode minner frå tida si der. – Det er mange som ikkje greier å kople om øltankane heilt rett. Så det er faktisk opp til fleire gongar at fleire tusen liter med øl har rent ned i Puddefjorden. Det er alltid gøy å tenke tilbake på, seier Ladehaug. I følgje han er ASF den organisasjonen med mest historie, men som er dårligast på å skrive det ned. – Du hadde jo dei to lysteknikarane som hadde eit privat nachspiel. Dei satte på røykmaskin, hadde led-light bar og leikte Darth Vader. Det var gøy heilt til brannvesenet kom, legg han til.

jonar som Larmonien, BSI, Hulen, Kvarteret, og ASF si internavis som seinare blei Studvest. – Eg opphaldt meg på Kvarteret halvparten av studietida mi, seier Ladehaug, som studerte administrasjon og organisasjon på Universitetet i Bergen (UiB).

Sosial organisasjon ASF handlar ikkje berre om å arrangere konsertar. – Eg er ikkje berre med for å jobbe. Eg er og med for den sosiale omgangskretsen, seier ASF-leiar Simonsen.

Vener av Hulen I helga var det blant anna ikkje berre ein, men to, konsertar med Susanne Sundfør, då den første blei utsolgt på ikkje mange minuttane. – Eg skjønna det ikkje. Ingen

av oss har noko formell utdanning i å arrangere konsertar, også kjem slike store artistar til oss på den lille scena vår. Det er veldig gøy, seier ASF-leiar Simonsen. På nittitalet var det og

Studentersamfunnet er kanskje dei eldste, men ASF er studentlivets mor Tollef Ladehaug, tidligere ASF-medlem

kjente namn på lista over konsertar arrangert av ASF, som blant anna Seigmen og Screamin` Jay Hawkins. – Vi fekk nokre band til å spele på Hulen ganske tidleg i karriera si, og då dei vart superkjente kom dei framleis tilbake til Hulen for å spele. Og det for ein mindre pris enn andre stader. Ein slags «venner av Hulen»pris, seier tidlegare ASF-er Ladehaug. Forrige veke var det 75-års jubileumsfeiring. – På onsdag hadde vi den tradisjonelle Onsdagshulen, og konsert med Backstreet Girls.

Deretter to konsertar med Susanne Sundfør, og på laurdag avslutta vi med Helhus på Kvarteret. ASF hadde og ein galla for noverande og gamle medlemar på USF Verftet laurdag kveld, før dei reiste på Helhus. – Det blir dei typiske talane, utnemne folk som har tatt ekstra iniativ og slikt. ASF er ikkje noko utan folka som gjorde det så bra, seier Ladehaug.

AKTIVE STUDENTERS FORENING

• For studentar i Bergen. • Har hatt to formål frå byrjinga: • 1. Vere ein studentforening, og • 2. Gi studentane eit utanomfagleg tilbod. • Byrja med å invitere til debatt, foredrag og dans i Klubben. • Er i dag Bergens største studentdrevne konsertarrangør og held til på Det Akademiske Kvarter.

STUDVEST

30. september 2015

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig o ppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk.

MUSIKK Punk

ANMELDELSER

«War On Everything» Artist: Bokassa

Sjangerdefinerende debut seigt gitarriff. Den stemningsfulle introduksjonen bygger opp til et intensivt hardcorepunk-hovedparti, før vi igjen får hilse på den pessimistiske misantropen Cohle i et dempet mellomparti der bassen får skinne. Vokalen kommer inn, og øker gradvis i intensitet før vi returnerer til refrenget, og sirkelen er sluttet.

Trondheimsbaserte Bokassa, formodentlig oppkalt etter den sentralafrikanske diktatoren, setter stemningen tidlig på sin debut-EP, «War On Everything». FILM Dokumentar

«I think the honorable thing for our species to do is deny our programming. Stop reproducing» erklærer Rust Cohle fra fjernsynsserien True Detective over et

Bandet selv, som til tross for sin base i Trondheim består av to rogalendinger og en haldenser, beskriver musikken sin som «stonerpunk». Det fremstår som en presis beskrivelse. Her møter stonerrockens seighet og dysterhet hardcorepunkens intensitet, tempo og aggressivitet. Elementene av stonerrock kommer kanskje aller tydeligst frem i bassens fremtredende plass i lydbildet, der den dyrkes som bærende element i låtene. Dette merkes spesielt på EP-ens

andre låt, «Just Enough To Perform (A Vasectomy)». Singelen «No Control», som ble sluppet i mars, er den mest hardtslående låten i selskapet, og kanskje også den som fremst av alle definerer bandets særegne sound. Når man får det til å groove som Electric Wizard, men med tempoet og intensiteten til Gallows, har man gjort mye riktig. Det allsangvennlige refrenget blir prikken over i-en. Variasjonen er i det hele tatt stor: Fra den mer rendyrkede hardcorepunken på tittelsporet, til nevnte kombinasjonskunst på «No Control», og fra effektiv bruk av tradisjonell call-and-response på sistesporet «Narcissism Is Underrated», til metalinspirerte og til dels progressive «Golden Libido». Sistnevntes stadige temposkifter mellom vers og re-

freng gir god dynamikk i låten. I partier er det seigere og mer bakpå enn resten av materialet, og det gir et fint avbrekk fra det ellers så intensive lydbildet. Det å finne sin egen nisje i brytningspunktet mellom to sjangre, kan være en vei til suksess, slik Kvelertak har opplevd tidligere. Bokassas debut-EP gir håp om en ny norsk eksportsuksess. «War On Everything» har et internasjonalt snitt på flere fronter: Den er nyskapende, variert og hardtslående, og på samme tid tilgjengelig. Skulle man nevne noe negativt, måtte det være at EP-en klokker inn på bare rundt 13 minutter. At vi blir sittende etter flere gjennomlyttinger og ønsker oss mer, må likevel først og fremst anses som et kompliment. LASSE ANDRÉ RAA

«Sunshine Superman» Regi: Marah Strauch

Livsfilosoferende adrenalinkick Superman», er en nydelig hyllest til basehopping, flott natur, og det å leve livet fullt ut og være tilstede i nuet.

– Det vi gjør er litt utenfor folks fatteevne, sier basehopper Carl Boenish i dokumentaren om seg selv. Han var en mann som levde

et liv helt på kanten av universets lover, og som verken ønsket å vokse opp eller bli voksen. Dokumentaren om hans liv, «Sunshine

Carl Boenish er kjent som basehoppingens far, og prøvde hele sitt liv å legalisere aktiviteten, og utvide grensene for hva som var fysisk mulig å oppnå. Han var et fyrverkeri av et menneske. En av vennene hans beskriver ham som «a stream of consciousness» og sier at «det var som å møte en geysir». Selv om filmen starter ganske mørkt, ettersom de aller fleste vet at Boenish døde da han hoppet fra Trollveggen i 1984, så er dette alt annet enn en trist historie. Glede, liv, energi, entusiasme og masse farger er i fokus, og det gjør hele seeropplevelsen spennende. Det henger likevel et dystert teppe over filmen til tider. Både

sinnsykt god. Den passer perfekt til stemningen i filmen og fremhever både den nydelige naturen, adrenalinet i basehoppene, den ekstatiske gleden av å lykkes og den konstante faren ved å bedrive en så sinnsyk aktivitet. «Sunshine Superman» glorifiserer friheten ved å portrettere et fyrverkeri av et menneske og en utenkelig ekstremsport for alle som ikke driver med det selv. Visuelt er den helt fantastisk, med nydelig natur, flotte farger og mange ulike lokasjoner. Filmen omhandler et utrolig snevert tema, men den makter å gjøre det mer eller mindre relevant for alle ved å snakke om å leve livet til det fulle. De siste scenene er virkelig toppen av kransekaken. Nydelig og vakkert er ikke dekkende nok for å beskrive følelsen du sitter igjen med. BENTE TODNEM

MUSIKK «Discover Weekly» av Spotify

«Grow Home»

«Ghost Dog: The Way of the Samurai»

LASSE ANDRÉ RAA

Filmen inneholder en hel haug med arkivmateriale som Boenish selv filmet. Regissør Marah Strauch fant disse filmrullene i garasjen til Boenish sin kone. I tillegg til de gamle klippene, og nye intervjuer, har de også fått til sømløse overganger til gjenskapte scener som er filmet i ettertid. Det er nesten ikke mulig å skille det nye og det gamle fra hverandre ettersom de utfyller hverandre. Musikken er også

SPILL BOK

FILM

KULTURKOLLISJON. Når italienske gangstere møter den afro-amerikanske leiemorderen Ghost Dog, som lever etter samuraiens kode, blir det kulturkollisjon av dimensjoner. Handlingen kommer i bakgrunnen, til fordel for det fargerike karaktergalleriet, slik cultregissøren Jim Jarmusch har gjort det til en vane i sine filmer. Før hver scene settes stemningen med velvalgte visdomsord fra samuraibibelen Hagakure, og med et eminent lydspor av RZA fra Wu-Tang Clan, er dette en film som kan nytes på flere nivåer.

hint i form av sitater og musikk tilsier at noe kommer til å skje. For det meste skyldes det bare en arrestasjon av politiet eller dårlig vær på fjellet, men sakte men sikkert nærmer døden seg. Det er sakte pining av publikums psyke, og det fungerer. I midten av filmen er det visse punkter hvor handlingen blir litt vel langsom, men mot slutten sitter du med hjertet i halsen.

SKYHØY BOTANIKK. Botanical Utility Droid, eller BUD som han kalles, er en søt liten robot som får beskjed av moderskipet om å skaffe «stjernefrø» til sin døende hjemplanet. Romskipet har han parkert 2000 meter over en øde øy hvor den gigantiske planten man får disse frøene fra vokser. Det er opp til BUD å gro denne planten helt opp til romskipet, og veien dit er preget av svevende høyder og klatring i verdensklasse. Kort, men veldig nyskapende og artig spill.

PERSONLIG. Har du Spotify har du kanskje oppdaget at streamingprogrammet prøver å sjarmere deg ved å sette sammen din egen spilleliste med musikk beregnet bare deg. Først syntes jeg det var ganske creepy, men da jeg etter mye motvilje sjekket ut listen min ble jeg mildt sagt positivt overrasket. For jammen kjente svenskene meg bedre enn jeg trodde. Jeg fant gamle slagere som det var på høy tid å børste støv av, og nye favoritter som går på repeat. Litt creepy, men mest storslagent.

JONAS J. EIAN

ELISE KRUSE

STUDVEST

30. september 2015

ANMELDELSER

FILM Eventyr

«Tale of Tales» Regi: Matteo Garrone

Ingen lykkelig slutt ikke dette uvanlige tema å ta for seg, men i «Tale of Tales» blir de presentert mer som de eventyrene vi har i drømmene våre, og mindre de eventyrene vi er vant med på film.

De giftet seg, og alle levde lykkelig i alle sine dager. Neida. «Tale of Tales» tar den tradisjonelle formen for eventyr og snur den på hodet, samtidig som den fyller på med en god

FILM Dokumentar

dose surrealisme.

Når filmen blir delt i tre slik som dette, kan det være vanskelig å knytte seg til de ulike karakterene. Filmen bruker litt tid på å bygge karakterene, og tempoet går i første del heller sakte på grunn av flere ulike historier som utspiller seg nesten parallellt. Historiene knyttes delvis sammen, men de påvirker ikke hverandre i like stor grad som en kanskje skulle forvente.

Filmen tar for seg tre kongedømmer med hver sin regent. Alle har sine ting å slite med. Barnløshet, kjærlighet, behov for nærhet og lopper. Med unntak av lopper er

Til gjengjeld er det tydelig at alle kongedømmene er godt plantet i samme mytologi. Denne mytologien kan være vanskelig å forstå seg på, ettersom «Tale of Tales»

ved første øyekast gir seg ut for å være en tradisjonell eventyrfilm. Fort skjønner en at dette ikke stemmer, og ting blir ganske merkelig i løpet av filmen. Det mangler absolutt ikke på fantasien og heller ikke evnen til å få den frem. Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, med Salma Hayek som distansert dronning, Vincent Cassel som overivrig romantiker, og kanskje spesielt Toby Jones med sin forkjærlighet for litt spesielle kjæledyr. De naturskjønne omgivelsene i filmen blir fanget på kamera med gjennomtenkt symmetri og flotte vinkler. Bildene blir støttet opp av subtil og enkel musikk som setter stemningen uten å bli for voldsom eller pompøs.

Mot slutten av filmen blir vi servert noen brutalt spennende øyeblikk, takket være prestasjonene til den relativt ukjente Bebe Cave og den mer kjente Shirley Hendersen (fra blant annet Harry Potter-filmene). Brutalt er ordet, for «Tale of Tales» skyr ikke vekk fra vold slik eventyrfilmer ofte gjør. Det er tydelig hvem som er målgruppen både i tematikk og innhold, og det er ikke barn. Å endre på det tradisjonelle og det forventede er det som skiller «Tale of Tales» fra mengden. Dette er en eventyrfilm for voksne, og på mange måter mer realistisk enn andre eventyr. Det går ikke alltid bra til slutt. JONAS JOHANNESSEN EIAN

«Steve Jobs: The Man in the Machine» Regi: Alex Gibney

Tankevekkende og utrolig interessant Hele verden har hørt om ham. Den elskede, forhatte, geniale og forgudede Steve Jobs. Han har for alltid endret måten vi omgås teknologi på, og flere av hans inn-ovasjoner har revolusjonert verdens kommunikasjonsmønster. Denne filmen dissekerer hele legenden, og viser hvem Steve Jobs egentlig var. Og hvorfor det har noe med deg å gjøre.

Du ser på den hver eneste dag. Flere ganger i timen. Oppbevarer den innen en radius på fem meter. Kunne du egentlig klart deg uten smarttelefonen din?

Eller den bærbare laptopen? Har du tenkt over hvor stor innflytelse teknologi har på samfunnet vårt? På deg...

MUSIKK

Dokumentaren «Steve Jobs: The Man in the Machine» viser både hvordan det hele startet, og hva som ble konsekvensene av hans altoppslukende streben etter å lage det perfekte teknologiske hjelpemiddel. Det har vært laget mange både filmer og bøker om Jobs, og dette blir garantert ikke den siste, men for en gangs skyld føles det som om man får hendelsene presentert på en mer eller mindre objektiv måte.

Filmen starter med å presentere den unge og geniale Jobs. Han fremstilles som ustoppelig visjonær, og produktene han skaper er ulikt alt annet verden har sett. Han personliggjør kald teknologi. Når du sitter og måper av ærefrykt for denne gudeskikkelsen og tenker på hvordan i alle dager du hadde greid deg uten iPhone og iMac og iPod, det er da filmen tar en mørkere vending. Historien om Jobs er også en historie om korrupsjon, hat, bitterhet, miljøforurensing, dårlige arbeidsvilkår og uempatisk familieliv. Ferske intervjuer med Jobs selv, flere av hans ansatte, ekskonen og datteren, gir ny innsikt i hvem denne mannen var og hvordan de rundt han opplevde ham. I tillegg inneholder filmen masse arkivmateriale av både filmklipp og bilder som dokumenterer både

MUSIKK BOK

Dokumentarer kan aldri være objektive, men denne kommer veldig nær. Så godt klippet at den er skikkelig spennende og så opplysende at den er interessant. Og med den beste og mest tankevekkende avslutningen en slik film kunne hatt. Dette er en dokumentar du virkelig ikke kan gå glipp av. BENTE TODNEM

BOK «The Savior Generals» av Victor Davis Hanson

«Rhythm and Repose» av Glen Hansard

«Sound & Color» av Alabama Shakes

Apple og Jobs’ historie fra begynnelsen. Klippene går sømløst over i hverandre og musikken er perfekt. Den perfekte oppbyggingen gjør at du ikke føler du går glipp av noe, og den dveler ikke for lenge ved ett aspekt før den hopper videre til neste. Det gjør at den konstant holder på oppmerksomheten.

RIKTIG RETNING! Dette ordentlig fete bandet har tatt et stort skritt fremover med deres andre album. Et mer massivt og forvrengt lydbilde passer som fot i hose til Brittany Howard sin guddommelige stemme, og når hun virkelig begynner å skrike tar det saft suse meg helt av! Hele albumet er så gjennomført konge at det blir vanskelig å anbefale kun én låt, men om jeg ble truet på livet måtte jeg ha sagt «Future People» og «Gimme All Your Love» (jeg hadde altså fortsatt ikke klart å velge kun én).

MELANKOLSK. Van Morrison, Damien Rice, Bap Kennedy... Irland har lenge vært en av singer/songwriter-sjangerens høyborg, og med «Rhythm and Repose» skriver Glen Hansard seg inn i denne stolte tradisjonen. Hansard solodebuterte med denne perlen av et album i 2012, og med en enkel og stilfull blanding av akustisk gitar og dyster vokal, formidler han en utpreget irsk, «tåke og lett regn»-stemning. Perfekt oppladning til en høst i Bergen, med andre ord.

HISTORIE PÅ SITT BESTE. Victor Davis Hanson er en av verdens ledende militærhistorikere, og dette kanskje hans beste bok hittil. Boka er i hovedsak en samling biografier om fem generaler, fra Temistokeles til Petraeus, som snudde tilsynelatende militære nederlag til seier. Hanson analyserer hvordan disse lederne, ofte uprofilerte outsidere uten nevneverdig støtte hos makthaverne, egenhendig har snudd håpløse situasjoner med en blanding av radikale ideer og eksepsjonelt lederskap. Et must for enhver historienerd.

ADRIAN BROCH JENSEN

DANE LUNDBERG

STUDVEST

30. september 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Hvor går grensen for hverdagsangst? Som liten irriterte jeg meg alltid over

Dustvestbloggerne

Dustvest har slengt seg på bølgen og lanserer i denne utgaven tre splitter nye studentbloggere. Hvem er du? Hvorfor blogger du for Dustvest? Hva er din hjertesak?

min mors trang til å løpe inn og sjekke om kontakten til brødristeren var ute før vi kunne kjøre ut av oppkjørselen. Irritasjonen var minst like stor da jeg fikk førerkortet, og hun konstant maste om at jeg måtte kjøre forsiktig. Til min forferdelse innså jeg likevel etter hvert at ikke alt som kommer derfra er like dumt. Det lukta ikke særlig deilig når soveputa mi nesten brant opp, og det var heller ikke veldig kult å rygge inn i den splitter nye Mercedesen til min far.

Det er nå klart for meg, etter et par år i

Paul Nestbest Svettland NHH-student og reserveløper på det norske skilandslaget.

Maibrøyt Haltehaug Geografi-student, forskerfrue og tidligere paralympics-utøver.

– Jeg er han som reiste til Aya Napa med

– Norsk paralympisk mester i orienter-

Carina Gal først. Inntar snart de norske tv-skjermene i kondomdress nå når det endelig er plass på landslaget.

ing fra 2009. Mor til to og gift med forsker Njål Tørrkuk som nesten kom videre fra auditions i Forsker Grand Prix.

– Ikke alle kan nå helt opp, eller vinne

– Ønsker å nå ut til alle forskerfruene

– Bedre sikkerhetssystem på NHH,

– Tilrettelegging for funksjonshem-

alt. Det finnes grusomt mange tapere der ute. Jeg vil ligge med dem også.

det er alt for enkelt å glemme den der koden. Vaskedamer på nattestid er også noe som står høyt.

der ute. Kommer til å legge ut treningstips til alle med bevegelsesvansker.

mede til arrangementet «Stoltzekleiven Opp». For oss som ikke er helt i vater, er dette en fryktelig sår sak.

Julia Svime BI-student og rosa-blogger – 21 år gammel partyqueen med 300 gram ekstra i hver pupp. – Annonseinntektene er så mye bedre her enn hos de andre domenene.

– Utvilsomt netthat. Får stygge meldinger ganske så ofte, og noen legger det til og med på wall’en. Blir ofte så trist når jeg går hjem fra skolen at jeg synger på «Puddefjord bridge is falling down».

Bergen, at situasjonen er helt annerledes enn det den var når det største uromomentet i livet var å få god karakter på tentamen. Jeg går gjennom alle kontakter før jeg forlater huset, dobbeltsjekker om regningene er blitt betalt, og kan finne på å fundere over om jeg virkelig husket å ta inn melken og pålegget etter bruk. Det er jo innmari kjipt å få i fleisen hvis man har glemt det!

Hvor grensen egentlig skal gå på hvor

engstelig man bør bli over små hverdagslige gjøremål, er jeg usikker på. Voksenlivet har imidlertid fått meg til å åpne opp øynene for at man må gå på trynet et par ganger for å lære om livets hemmeligheter. Det er for eksempel utrolig kjipt å havne i ei grøft på sykkel etter å ha brukt timer på å prøve å lappe et hjul. Skrubbsåret fikk meg likevel til å innse at slaget var tapt og ringe mer kvalifisert hjelp.

Jeg har ennå ikke lært meg det å lappe

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Annonsere her? annonse.studvest@gmail.com

Kari Jaquesson har alliert seg med Ottar og anmelder NRK for brudd på sexkjøpsloven. - Visste vi det ikke. En sur og jævlig vaginatarianer, hun også.

OMFORLADELS

Ina Sæther Berger

Benjamin Berdous

Hege Kristensen

Linnea Skare Oskarsen

Marte Hauge

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Kjersti Kræmmer

Nyhetsjournalister

Veronika Schjerverud

Vilde L. Blom

Harald Christian Hoff

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Toril S. Apelthun

Martin Sorge Folkvord

Yngvild Åm Sognnes

Simen Augustin

Siren Gunnarshaug

Camilla Gjerde Lund

Robert Nedrejord

Illustratører

Kulturjournalister

Øystein Birkenes

Live Vedeler Nilsen

Frida Løfoll

Ina Christine Eide

Simen F. Ulltang

Joachim Åsen Kvamme

Vetle Nes O`Shaughnessy

Max Årstad Knutsen

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Lasse André Raa Malin Feiring Torre Dane Lundberg Janne Merete Bøyum

Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Malene Indrebø-Langlo Stine Christensen

English section Mathias Ulstein Alyssa Sobotka Adrian Broch Jensen

sykkel helt alene. Det får heller bli et nyttårsforsett til neste år. Til mitt forsvar har jeg kunnskap om en hel rekke andre ting: Som for eksempel at ei rød truse i klesvasken kan skape spenstige interiørforandringer i rommet (lyserosa har egentlig aldri helt vært min farge), eller at det å varme sokker i ovnen ikke er kjempelurt. Læringskurven er heldigvis bratt.

Det er helt grusomt å stå med hodet i postkassen, men jeg skal innrømme at jeg er begynt å bli glad i å ha rosa laken på senga. Man lærer heldigvis mens man går. Før jeg visste ordet av det, var det jeg som løp opp for å sjekke at brødristeren var avkoblet før jeg satte bilen i gir. Det er jo så mye bedre å være på den sikre siden!

Sherpa Kronbar, 1900

30. september - 6. oktober

Kvarteret, 1800

BIFF: En moderne mann

Bierstube/Oktoberfest

Bergen Offentlige Bibliotek, 2000

Skrivekunstakademiet 30 år

Lille Ole Bull, 1900

Garage, 2000

Mandagsquiz

Kvarteret, 1900

Brettspill

Kvarteret, 1700

Mikromandag

Cornerteateret, 30. september og 1. oktober

The Artist’s Space

Litteraturhuset, til 3. oktober

Forfatterslippet

SCENE:

Å debutere med roman Kvarteret, 2000

MÅNDAG:

Litteraturhuset, 1900

WDSTCK + Inuuro

Gabriel Rios

Brettspill Quiz

ONSDAG:

Kvarteret, 1900 Kvarteret, 2100

Kvarteret, 1800

Politisk aften

Litteraturhuset, 1900

Kan demokratiet reddes?

Lysverket, 2200

DJ Bjørn Torske

Hulen, 2100

Retrorocket

Nobel Bopel, 2000

Kvarteret, 2115

Kizomba Night

Litteraturhuset, 2030

Littquit

Kvarteret, 2030

Quiz

Bergen Kino, premiere 2. oktober

UTSTILLING:

*in English

Galleri Geo

Layered Details - A Group Exhibition

KODE, til 2. februar 2016

Kunst i kamp

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

NO. 5. til 18. oktober

Anna-Bella Papp

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Painting into the Fold

KRAFT, 2. oktober til 8. november

Further Beyond Dark

KODE, til 4. oktober

Myke monumenter

Den Nationale Scene, til 17. oktober

Sånne som oss

Den Nationale Scene, til 10. oktober

Forbrent

Studio USF, 2. og 3. oktober

Riding on a Cloud

Quiz Café Opera, 2100

TIRSDAG:

Ramasjang + VILDE Hulen, 2100

Darius Østre, 2200 Kvarteret, 1800

Impro-tirsdag

Ad Fontes, 2000

TORSDAG: Litterær lunsj med Anders Hasmo Dahl Helhuset med det rare i

La oss snakke om ondskap

Møhlenquiz Kvarteret, 2000

LAURDAG:

Nobel Bopel, 1800

Dokumentarbøker og diktning – en samtale

Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Megalodon Collective + Living

Legal, 2000

Ploink

Bergen Offentlige Bibliotek

Kammerdrops: Strykekvartett fra Harmonien

Bergen Ompaband: Oktoberfest

Østre, 1900

Ad Fontes, 2030 Østre, 2300

Sunshine Superman*

FILM:

Landåspikenes bruktmarked

Bergen Kino, premiere 2. oktober

Louder Than Bombs*

Slettebakken skole, 1000

The Intern*

SØNDAG:

Línt + Spurv Hulen, 2100

Short Skirts Kvarteret, 2230

Quiz

The Martian*

FREDAG:

Bergen Kino, premiere 2. oktober

Hectors Hybel, 2000

Kvarteret, 1700

Martyrs*

Jihad = Hellig krig for Allahs skyld? Quiz

Kvarteret, 4. oktober

Café Opera, 1900

FÅ MED DEG: I en tid hvor politikere knapt kommenterer været uten å først drilles innstendig av PR-rådgivere og omdømmeeksperter, er det lett å få et lettere blasért forhold til politiske debatter. Nettopp derfor er formatet rundt Studentersamfunnets politiske aften på Legal så befriende: Torsdag 1. oktober er det nemlig duket for pub-krangling på Legal med Klassekampens Mímir Kristjánsson og Venstres legaliseringsglade stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn. Sørg for å være ute i god tid! DANE LUNDBERG, KULTURJOURNALIST

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

usf verftet 12. november

Premiere 2. desember Ole Bull Scene

Regi: Arvid Ones Tekstbidrag: Knut Nærum

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

mew

suPPort: Choir of younG believers

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

logen 23. oktober

ole bull scene 17. november

ole bull scene 24. november

Bergen Live Partner