Dette er arkitektur – en introduksjon
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 1
1
16.11.2017 15.56
2
Et sted å være, innenfor, beskyttet av muren – gav en gang de reisende på silkeveien trygghet. Her står en sauegjeter og skuer ut over steppen i porten til et gammelt karavanserai1 på den gamle silkeveien, ikke så langt fra Konya. Foto: Siv Bleiklie
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 2
16.11.2017 15.56
Siv Bleiklie
Dette er arkitektur – en introduksjon
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 3
3
16.11.2017 15.56
4 Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1997-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design: Siv Bleiklie og Ole Tolstad Omslag og delsider: Kim Hiorthøy Boken er utgitt med støtte fra Fakultet for arkitektur og design, NTNU og Utdannings- og forskningsdepartementet, ved Lærebokutvalget for høyere utdanning.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 4
16.11.2017 15.56
5
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 5
16.11.2017 15.56
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Del 1
Menneskekroppen og arkitekturen . . . . 13
Kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
6
Ideer og forestillinger Det gylne snitt, Fibonaccis tallrekke og indisk matematikk Å måle med kroppen Analogier og metaforer Steder som passer
15 17 20 22 27
Sansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Huden Hørselen Lukter Synet
32 33 35 36
Kan vi lære noe av dyrene?. . . . . . . . . . . . . 39 Del 2
Arkitekturens virkemidler . . . . . . . . . . . . 43 Om rot og ryddighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Komposisjon Ordensprinsipper eller om hvordan vi ordner
45 48
Arkitektur og geometri. . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Sirkelen Kvadratet Sirkelen og kvadratet Trekanten og pyramiden
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 6
58 61 63 64
Konstruksjoner og materialer . . . . . . . . . . . . . 67 Samspill form og konstruksjon Bjelken Søylen Buen Kabler, tau og skall Komplekse eller “krøllete” konstruksjoner
68 75 77 79 80 81
Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Bambus og andre former for gress Hus av jord og leire Hus av tre Hus av tre, stål og glass Stein og betong Glass, jern og stål Aluminium
83 84 86 88 89 92 94
Arkitektur og lys . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Bærekraft
106
Arkitektur og farger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Farger fins overalt Nasjonalromantikk Form eller farge?
110 114 115
16.11.2017 15.56
Del 3
Hvordan arkitekter arbeider. . . . . . . . . . 121
En bygning skal være . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Hvor kommer idéene fra? Stedet Faglig ståsted Metaforer Natur og kultur og om å søke det enkle Demokrati og medvirkning og arkitektur som tåler improvisasjon og forandringer
122 123 124 125 126
127
Designprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Byggherrens rolle Arkitektens verktøy Plan, snitt og fasade Arkitektonisk kvalitet Arkitektur og makt
130 131 135 140 143
Del 4
Fortid – nåtid – fremtid . . . . . . . . . . . . .147
Begynnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Nomadens bolig Jordbruk og permanent bosetting Fra langhus til tun
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 7
166 167 168 169 170 171 172
7
På veg mot en moderne verden . . . . . . . . . 173 Fra bondesamfunn til industrisamfunn Lys og luft – på vei mot en funksjonalisme En ny tid Knutsen og Korsmo Troen på en bedre verden Norge i etterkrigstiden Nye boligformer Byfornyelse Byen som ble delt i tre Hva må gjøres?
175 176 178 185 186 192 194 198 199 203
150 151 155
Fra middelalder til nyklassisime . . . . . . . . .156 Kirker i tre og stein Europa 1100–1700 Norge 1500–1800 Barokk rundt 1600–1700 Nyklassisisme og historisme Ny teknologi og nye materialer Sveitserhus, Jugend/Art Nouveau
Hager og landskapsarkitektur Byer og bymønstre 1600–1800 Oslo Bergen Barokkbyen Trondheim Byboliger før 1800 Bygdene før 1800
156 157 160 161 162 164 165
Appendix . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • • • •
Noter Arkitekter og kunstnere nevnt i teksten – korte biografier Litteratur Billedliste wikimedia
212
211
219 231 233
16.11.2017 15.56
8
Kim Hiorthøy, Byutvikling, 2007 Set of 7 cardboard houses, Overall dimensions: 10.5 x 82 x 13 cm / 4 1/4 x 32 1/3 x 5 in, Unique / SOKH/S 2007-082 Courtesy of the artist, Bergen Kunsthall, Bergen and STANDARD (OSLO), Oslo. Photographer: Thor Brødreskift
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 8
16.11.2017 15.56
Forord Denne boken beveger seg vidt omkring i arkitekturen. Hva arkitektur er, eller kan være, blir sett fra flere synsvinkler. Jeg håper boken vil gi leseren smakebiter som vil vekke nysgjerrighet og lyst til å oppleve og sanse rom og steder, hus og byer, materialer, lys og farger. Det vil være fint om leseren får lyst til å lese mer, og til å reise og lære mer om hvordan vi og andre lever og har levd i vårt land og i andre land rundt om på vår lille klode. Jeg blir glad hvis boken kan være med på å øke interessen for eget nærmiljø og gi lyst til å bidra med kritikk og forslag til forbedringer. Innbyggernes kunnskaper og erfaringer kan bidra til bedre informerte politikere, og til at byggherrer, arkitekter og planleggere vil kunne utvikle bedre prosjekter. 9
Stor takk til kolleger på Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, som har gitt meg et fint faglig miljø og generøs støtte. Stor takk også til de alltid vennlige og tjenestevillige ansatte på Arkitektur- og byggbiblioteket. En særlig takk til fotografiker Ole Tolstad, som har gitt viktig støtte og bistått med grafisk utforming og billedbehandling. Varm takk også til alle kolleger og venner som har lest hele eller deler av manus og gitt nyttig kritikk og oppmuntrende tilrop. Dere har betydd utrolig mye for at jeg fikk rodd bokprosjektet i land. En spesiell takk til kolleger, venner, fotografer og institusjoner som generøst har gitt meg lov til å bruke fotografier og tegninger. En særlig takk til keramiker og kunst- og håndverklærer Anne Torill (Tolle) Bleiklie. Hun har vært en uvurderlig samarbeidspartner. En særlig takk også til min gode venn professor emeritus Edvard Hiorthøy, som har vært en trofaste leser og kritiker gjennom arbeidet. En liten bok med forslag til oppgaver som kan bli et hjelpemiddel og inspirasjon i undervisningen er planlagt utgitt som e-bok, våren 2018. Siv Bleiklie Trondheim, september 2017
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 9
16.11.2017 15.56
Innledning Hva er arkitektur, egentlig? spurte søsteren min en dag. Hun er kunsthåndverker, hadde ledet keramikkavdelingen ved Kunsthåndverkskolen i Bergen (i dag Kunst- og designhøyskolen) og arbeidet da som formingslærer ved en grunnskole. Arkitektur sto på læreplanen, som en liten del av faget kunst og håndverk. Lærerne hadde liten eller ingen kompetanse. Vi begynte en samtale om arkitektur som førte til den lille boken Bolig og nærmiljø, en lærebok i arkitektur for grunnskolen, utgitt av Husbanken i 2006. Ønsket om å dele en mer omfattende introduksjon til arkitekturens verden med flere var sådd.
Byrommets lyder. Foto: Siv Bleiklie
Arkitektur er viktig for våre liv og for vårt velvære Boken er skrevet med ønske om å gi kunnskap om, glede av og et mer bevisst forhold til våre fysiske omgivelser. Arkitektur gjenspeiler tiden og kulturen den bygges i; estetiske og formale preferanser, forhåpninger og maktkamper, omsorg og likegyldighet. Arkitekturen forteller om tiden; den kan leses som en historiebok om hvordan samfunnet var, og hvordan det har forandret seg. Jeg håper boken kan bli til glede for den interesserte allmennheten, for studenter og lærere ved lærer- og lektorutdanninger ved våre høyskoler og universiteter, for lærere og studenter på yrkesskoler, fagskoler og andre utdanningsprogram samt lærere og elever i grunnskolen og på videregående skoler.
10
Bevissthet om rommene vi bruker; det er fint å kunne legge seg på et stein midt i byen, varmet opp av solen en vakker sommerdag. Foto: Siv Bleiklie
Arkitektur er viktig for alle Ideelt sett burde all arkitektur og all utforming av omgivelsene bli til i et samspill mellom brukerne, byggherrer, arkitekter, deres rådgivere og samarbeidspartnere og offentlige myndigheter. Selv om ikke alle blir byggherrer, er vi alle brukere, enten vi rusler en tur i byen, kjøper en bolig som allerede er bygget, eller oppholder oss på arbeidsplassen. Vanligvis har vi hatt liten innflytelse på utformingen. Kunnskap og forståelse er nødvendig dersom vi skal kunne oppøve en kritisk evne til å vurdere omgivelsene våre, og inspireres til informert deltakelse og medvirkning i utformingen av dem. Politikere, arkitekter og planleggere trenger også din kunnskap og erfaring.
Gode møtesteder: “Blå stein” på Ole Bulls plass i Bergen av Asbjørn Andresen, 1993. Foto: Siv Bleiklie
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 10
Opplevelsen av det vakre Arkitektur dreier seg både om praktiske, funksjonelle forhold og om sanselige, estetiske opplevelser. Når vi skal vurdere arkitektur, skilles det ofte mellom det som kan måles, og det hver enkelt av oss opplever. Men opplevelsen av arkitektur er helhetlig. Samspillet mellom det estetiske og det funksjonelle er vesentlig for våre opplevelser.
16.11.2017 15.56
Dersom utformingen hindrer din mulighet til å utfolde deg, for eksempel hindrer deg i å «komme frem» eller orientere deg, vil de praktiske problemene lett overskygge det estetiske; det sansemessige inntrykket og opplevelsen av det vakre. Fremtiden vil bli påvirket av hvordan vi forstår og velger å leve i våre fysiske omgivelser.. For oss alle er det fint å • bli bevisst rommene vi bruker og beveger oss i • kunne verdsette vår arkitektoniske arv og historie • kunne være med å påvirke og ta medansvar for utformingen av våre bygde omgivelser • ha et ordforråd som kan beskrive opplevelser av bygningers og steders kvaliteter • kunne forstå arkitekters tegninger av bygninger og reguleringsplaner
Når byen sier vær så god og tilbyr et gressgrønt gulv, blir vi glade. Byen viser oss omsorg. “Den liggende poet” av Hans Jacob Meyer, fikk bare en stein å ligge på. Foto: Siv Bleiklie
Nærmiljøets fortellinger Boligen, nærmiljøet, byen og kulturlandskapet kan fortelle om samfunnsutvikling og menneskers levekår og levesett til ulike tider. Omgivelsene forteller også om estetiske idealer, former, materialer og farger. Jo mer innsikt i og jo mer kunnskap vi får om omgivelsene våre, jo mer kan vi oppleve og forstå. Fortellingene blir rikere og mer spennende. Det bygde miljøet påvirker oss enten vi er oppmerksomme på omgivelsene våre eller ikke. Samtidig som arkitektur er et fagområde folk flest har lite kunnskap om, berører den bygningsmessige og landskapsmessige utformingen av omgivelser oss alle, hver dag! Barn har et annet ståsted Barn opplever omgivelsene fra et annet ståsted enn voksne. De fysiske omgivelsenes brukbarhet varierer med alder og førlighet. Alle kan i en gitt situasjon eller periode i livet oppleve noe som begrenser mulighetene for bestemte aktiviteter. Å bære en tung ryggsekk, å trille en barnevogn, å ha vondt i ryggen, å ha en forstuet fot eller brukket arm er alle situasjoner som innebærer en funksjonshemning. Alle har behov for gode og omsorgsfullt utformede rom og arealer. Gode orienteringsmuligheter kan være like viktig som gode adkomstforhold. Synlig (visuell), hørbar (akustisk), følbar og luktbar informasjon letter ikke bare orienteringsmulighetene for funksjonshemmede, men vil gjøre omgivelsene rikere for oss alle. Jo flere sanser orienteringen kan støtte seg til, jo bedre for alle – men for barn, eldre og funksjonshemmede kan slike sanseinntrykk være avgjørende for om de kan finne frem på egen hånd.
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 11
11
Ferdighet til å forstå planer og arkitekttegninger. Vardehaugen arkitekter prøver ut en plantegning i målestokk 1:1 med sine egne kropper. Foto: Varderhaugen arkitekter, Oslo
Å ta seg frem i byen er ikke like lett for alle. Her er det lagt til rette for folk på hjul ved en bussholdeplass i Curitiba, Brazil.
16.11.2017 15.56
Sansing og bevegelse Vi bruker alle sansene når vi opplever og orienterer oss i omgivelsene. Det er først og fremst gjennom aktivitet i rommet, gjennom å ta rommet i bruk, ikke gjennom å se (visuell persepsjon) at barn bygger opp kunnskap om omgivelsene. Barn (og voksne) utvikler seg gjennom handling og aktivitet. Gjennom utforskning av stadig større områder og gjennom å lage og bygge ting selv utvikler barnet etter hvert sin kunnskap og kompetanse. Å arbeide med arkitektur i skolen betyr ikke å introdusere mange nye tema, men å se at mange av de tema og fag det arbeides med i dag, også har med arkitektur å gjøre. Arkitekturundervisningen kan altså naturlig inngå i mange ulike fag, enten som enkeltoppgaver eller som deler av større eller mindre prosjekter.
Gode byrom skal kunne brukes på mange måter. Festplassen i Bergen er fin også til hverdagsbruk. Foto: Siv Bleiklie
Lærere som har vært involvert i arkitekturundervisning, er blitt overrasket over de nye perspektivene på kultur og historie arkitekturen kan gi. Arkitekturfaget har forbindelseslinjer til, og bærer i seg elementer fra, mange fag. Realfag, språk, samfunnsfag og kunstfag er eksempler på fag som kan utvikles og læres gjennom arkitekturstudier. Kvaliteten på omgivelsene våre i fremtiden vil avhenge av dagens barn og unge. Deres evne til å ta gode informerte avgjørelser vil avhenge av de kunnskaper, ferdigheter og evner som blir utviklet gjennom deres oppvekst og skolegang. Kritisk tenkning, ansvarlige samfunnsmessige holdninger, sosial relevans og miljømessig bærekraft – alt dette er tema som kan tas opp i de fleste fag i grunnskolen, videregående skoler, høyskoler og universitet gjennom studier og oppgaver med utgangspunkt i elevenes og studentenes nære fysiske omgivelser.
12
Gode byrom tilbyr små overraskelser. Fra Bibliotekplassen i Bergen. Foto: Siv Bleiklie
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 12
16.11.2017 15.56
Del 1 Menneskekroppen og arkitekturen
13
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 13
16.11.2017 15.56
Kroppen
14
Kanskje er det vi opplever som vakkert knyttet til kroppens form? Bildet er fra de romerske freskenei Villa dei Misteri i Pompei. Foto: The Yorck Project
Vi måler omgivelsene våre hele tiden og på mange forskjellige måter. Å måle med linjal eller målebånd er bare én måte. Den mer umiddelbare måten vi måler verden omkring oss på, er med våre egne kropper. Husbyggerne i tidlige tradisjonelle samfunn formet bygningene med sine egne kropper på samme måte som en fugl former redet sitt med sin egen kropp.1 Gjennom hele historien har menneskekroppen dannet utgangspunkt for arkitektoniske ideer og idealer. Menneskekroppens mål og proporsjoner har vært brukt som utgangspunkt og hjelpemiddel for å utvikle mål og regler for bygningers proporsjoner, altså hvordan de ulike størrelsene i en bygning skal forholde seg til hverandre og de enkelte delene i forhold til helheten.
Med kroppen som utgangspunkt og hånden som redskap har mennesker over hele kloden bygget sine hus av jord, strå og stein. Hus som disse utenfor Aleppo i Syria har gitt behagelige og kjølige hus til ørkenboere i midtøsten i århundrer. Foto: Bernard Gagnon
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 14
I vår subjektive forestilling om universets orden er det kroppene våre, ikke atomet, vi oppfatter som den grunnleggende referanse eller det grunnleggende element. Det er gjennom kroppen vi prøver å forstå og måle stort og lite, geometrisk og formløst, hardt og mykt, sterkt og svakt. Vi opplever at en sunn kropp er en kropp i balanse, den oppleves som en helhet hvor ingenting skal legges til eller trekkes fra. En helhet der ingenting kan legges til eller trekkes fra har også vært brukt som definisjon på arkitektur av høy kvalitet; en fullendt bygningskropp.
16.11.2017 15.56
Ideer og forestillinger Gjennom hele arkitekturhistorien finner vi mange forsøk på å «geometrisere» den menneskelige kroppen. Fra de tidligste tider har arkitekter brukt matematiske prinsipper når de formet bygninger og anlegg. Det har også vært mange forsøk på å menneskeliggjøre den arkitektoniske «kroppen» og å lese arkitektur som metafor eller analogi til menneskekroppen.
Vitruvius sin idé om at den ideelle mannskroppen passet med den ideelle geometrien; sirkelen og kvadratet, er her illustrert av Leonardo da Vinci ca.1487.
15
I en av sine ti bøker (treatiser) om arkitektur gir Vitruvius, den italienske arkitekten og teoretikeren som levde fra 70–25 f.Kr, regler for hvordan et tempel skal formes. Han starter med å forklare hvordan symmetri og proporsjoner skal brukes. Han ser kvadratet og sirkelen som perfekte figurer for arkitektonisk formgiving fordi de er omtrent lik geometrien i en utspredd menneskekropp. Han så menneskekroppens symmetri som et mikrokosmos av universet. Siden han mente at proporsjonene til den menneskelige kroppen var det absolutt viktigste for at noe skulle være vakkert, måtte også templets proporsjoner følge menneskets. «Man kan ikke gi et tempel en rasjonell komposisjon uten symmetri og proporsjoner, man må beregne de ulike delene eksakt slik de er på en velskapt mann»2, skrev Vitruvius. Å bruke menneskekroppen som bilde på det vakre var knyttet til religiøs tro; siden menneskekroppen var skapt i Guds bilde, måtte den også være perfekt!
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 15
Den vitruvianske mannen tegnet av Cesare Cesariano,1521. Tegning fra den italienske oversettelsen av Vitruvius’ klassiske verk De architectura.
16.11.2017 15.56
Guddommelige proporsjoner Vastu shastra er et tradisjonelt hinduistisk system for arkitektonisk formgiving eller direkte oversatt «vitenskapen om arkitektur». I denne tradisjonen blir verden sett som en manifestasjon av Guds kropp eller mer presist: Verden er Guds kropp. Et tempel blir formet ikke bare som et hjem for Gud; templet er Guds kropp. I den indiske tradisjonen var det kvadratet som ble knyttet til kroppen og templets planform. Sirkelen ble sett som for nært knyttet til det naturlige i motsetning til kvadratets kultiverte, kontrollerte form.
Hinduenes tempel er et hjem for Gud; templet er Guds kropp. Kvadratet er knyttet til kroppen og templets plan til Vastu Shastras Mandala.
Da kunstneren, arkitekten og ingeniøren Leonardo da Vinci (1452–1519) tegnet Homo ad Circulum eller «den vitruvianske mannen», var det for å undersøke Vitruvius sin teori om at menneskekroppen kunne passe inn i en sirkel og i et kvadrat. Han satte navlen i sentrum og forestilte seg at fingerspissene anga sirkelslaget.3 Tegningen øverst på forrige side skulle vise at menneskekroppen ideelt sett faller sammen med ideelle geometriske proporsjoner og at kroppens mål er knyttet til proporsjoner i naturen og universet. Tegningen har vært sett på som innbegrepet av renessansens humanisme og på renessansemenneskets tro på verden som et harmonisk, ordnet hele. Mennesket som var skapt i Guds bilde, var selvfølgelig en del av denne kosmiske helheten. Renessansen skapte fornyet interesse for menneskekroppen, inspirert av antikke kilder og skulpturer. Grekerne hadde også studert forholdet mellom musikalske harmonier og hvilke lengder på en spent streng som skapte harmoniske og vakre lyder.
16
Kunstnere søkte igjen etter regler for universets, og dermed menneskekroppens harmoni og skjønnhet gjennom å tolke eller «oversette» naturens former til det matematikeren Luca Pacioli (1475–1517) kalte De Divina Proportione eller guddommelige og dermed perfekte matematiske proporsjoner. Andrea Palladio (1508–1580) brukte slike forhold basert på aritmetikk, geometri og harmoniske proporsjoner når han bestemte forholdet mellom rommenes høyde, lengde og bredde og den relative størrelsen på rommene i prosjektene sine. Palladio, som av mange blir sett som den mest innflytelsesrike arkitekten i vestens arkitekturhistorie, forklarte at «Skaperen har ordnet vår kropp slik at de vakreste delene er de mest synlige og de mindre pene er skjult, slik det også er i bygninger.»
Her menneskeliggjør Francesco di Giorgio Martini (1439-1502) den “arkitektoniske kroppen” ved å illustrere hvordan planen av en kirke faller sammen med menneskekroppens form og proporsjoner. Ill: fra Trattati di architettura ingegneria e arte militare, 1492–1502
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 16
Villa Capra (Rotunda),1580–91, er et av Palladios mest kjente verk. Det har inspirert mange senere bygninger, men er selv inspirert av Pantheon i Roma.
Plan av villa Capra (Rotunda). Tegning: Siv Bleiklie
16.11.2017 15.56
Det gylne snitt, Fibonaccis tallrekke og indisk matematikk Den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (1170-1250) beskrev i boken Liber Abaci,1202, en tallrekke som har den egenskapen at når forholdene mellom tallene nærmer seg uendelig, vil den blir mer og mer lik guddommelige proporsjoner eller det som senere ble kalt det gylne snitt.Tallrekken har sin opprinnelse i indisk matematikk, fra læren om rytme i vers og verselinjer i sanskrits poesi og litteratur. Det som i vesten ble kalt Fibonaccis tallrekker, sees som nært beslektet med det gylne snitt og alle de figurene som følger av dette, som det gylne rektangel, det gylne triangel, den gylne spiral, pentagon og pentagram. Det gylne snitt vil si en såkalt harmonisk deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som den største til hele linjen eller flaten. Mange mener å ha funnet de samme delingsforholdene både i menneskekroppen og i resten av naturen. Andre hevder at formen og proporsjonene vil variere fra plante til plante avhengig av klima og andre forhold på stedet der plantene vokser. Menneskekroppen varierer jo også sterkt i både form og størrelse. Det gylne rektangel formet etter det gylne snitt har proporsjoner lik dem vi finner i bankkort og fyrstikkesker. Det er usikkert hvem som først brukte begrepet gyllen for å beskrive det gylne snitt, men Martin Ohm (1792-1872) som skrev om «goldener schnitt» i sin bok «Die Reine Elementar-Mathmatik»,1815, blir ofte kreditert for å være den første.
En nettside for bodybuilding skriver at jentene liker best gutter som har formet kroppen sin etter det gylne snitt (sic!). Tegning: Siv Bleiklie
Mange adgangskort, bankkort og fyrstikkesker har proporsjoner tilsvarende det gylne snitt, 1.618.
17
Det gylne snitt ble ikke nevnt i arkitekturteorien før midt på 1800-tallet, da Adolf Zeising (1810–76) utviklet en teori der han så det gylne snitt som det grunnleggende prinsipp for all formgiving som strebet etter skjønnhet. Også han så menneskekroppen som et perfekte eksempel på slik skjønnhet. Zeising er den første som publiserte tolkninger hvor han ville vise at det gylne snitt er brukt som proporsjonssystem i kjente bygg som Parthenon og Kölnerdomen. Det gylne snitt er senere med større og mindre hell forsøkt anvendt på mange historiske bygninger i forsøk på å analysere grunnlaget for byggenes proporsjoner.
Fibonaccis tallrekke er lett å lese inn i en romanesco (Brassica oleracea).
Fibonaccis serie kan “leses inn” i mange av naturens former: her i snittet av blekkspruten nautilus sitt skall og i skyer som former stormens øye.
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 17
16.11.2017 15.56
Det gylne snitt ble en inspirasjonskilde for to viktige arkitekter på 1900-tallet. Neufert For Ernest Neufert (1900–1986) var det gylne snitt en estetisk inspirasjonskilde for hans berømte bygningslære fra 1936. Den har vært trykket i uendelige nye opplag og nye språk frem til i dag.
Leon Battista Alberti (1404–72) brukte det gylne snitt da han tegnet fasaden til kirken Santa Maria Novella i Firenze.
Ernest Neufert mente at det gylne snitt kombinert med normerte mål av menneskekroppen ville føre til en fornyet arkitektonisk formgiving og en videreføring av den klassiske ånden i antikken, gotikken, renessansen samt Palladio og Schinkel sin klassisisme. For ham var det gylne snitt den grunnleggende fellesnevneren for all harmonisk arkitektur. Men det var hans praktisk-funksjonelle mål som ble brukt av arkitektene.
18
Albrecht Dürer (1471–1528) tegnet den matematiske menneskekroppen slik Vitruvius beskrev den.
Ernest Neufert (1900–1986), mente som Pytagoras (481–411 f.Kr.) at menneskekroppen var alle tings målestokk.
Hvor mye plass trenger vi på restauranten?
Både fruen og hushjelpen må ha en effektivt formet arbeidsplass for å kunne (sam-)arbeide effektivt. Illustrasjoner: Siv Bleiklie etter Neufert
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 18
16.11.2017 15.56
Le Corbusier – Moduloren. Tegning: Siv Bleiklie etter illustrasjon fra 1954
Le Corbusier og Moduloren Det andre store målsystemet utviklet i det 20. århundre som var basert på kroppens proporsjoner, ble laget av den franske arkitekten Le Corbusier (1887–1965). I manifestet «Vers une architecture» presenterte han det gylne snitt som en naturlig rytme som finnes i alle menneskekropper. Som Neufert mente også han at han hadde utviklet et optimalt systemet basert på en stor kunnskapstradisjon som via renessansens studier av menneskekroppens mål kunne spores helt tilbake til Vitruvius og Pythagoras. Nøkkelen til en vakrere og enklere arkitektur Han kalte systemet sitt «Le Modulor», og var overbevist om at han hadde funnet nøkkelen til å skape vakre og harmoniske bygninger, rom og steder. Han mente også at Moduloren kunne bli utrolig nyttig i en moderne verden etter hvert som husbygging ville bli mer og mer industriallisert. Hvis alle i hele verden brukte det samme målsystemet, ville alle materialer og byggeelementer passe sammen uansett hvor i verden de ble produsert. Det ville bety en enorm forenkling og effektivisering og gi ikke bare vakrere, men også billigere hus for folk flest, mente Le Corbusier. Selv brukte han alltid Moduloren når han tegnet hus. Moduloren var først basert på kroppen til en franskman med høyde 175 cm, siden endret til en engelskmann på seks fot eller 183 cm. Det kan se ut som om både Vitruvius og Le Corbusier mente menns kropper var både viktigere og «riktigere» enn kvinnekroppen!
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 19
19
Le Corbusier bygget hytten sin, Cabanon, på Côte d’Azur i Frankrike i 1951. Den lille hytten består av ett rom på 3.6 x 3.6 meter og er bygget av prefabrikerte elementer. Alle dimensjoner er basert på le Corbusier sitt målsystem Moduloren. Foto: Finn Hakonsen
Også i Punjab og Haryana høyesterett, tegnet av Le Corbusier, var alle proporsjonene basert på Moduloren. Bygningen er en del av den indiske byen Chandigarhs Capitol, altså alle byens offisielle bygninger.Le Corbusier formet både byplanen og de fleste bygningene i denne helt nye byen, grunnlagt i 1952 som hovedstad for de to delstatene.
16.11.2017 15.56
20
David av Michelangelo Buonarroti, 1504. Statuen forestiller David idet han utfordrer Goliat, og regnes som ett av de største mesterverkene til Michelangelo innen skulpturer. Den er laget etter “disegno”. Med disegno menes det at det er gjengivelsen av det vakre i naturen som er i fokus, særlig hender, føtter og de andre vakre områdene på kroppen.
Folk finnes i ulike former og størrelser: “Da jeg begynte å tegne mitt siste hus, tok jeg ganske enkelt mål av konen og mannen som skulle bo i huset, og marerte deres dimen-sjoner på veggen», fortalte arkitekten Sverre Fehn. Foto: Siv Bleiklie
Å måle med kroppen I gamle dager, før 1875, brukte ikke vi ikke meter, centimeter og millimeter som måleenheter, men mål som tok utgangspunkt i menneskekroppen. Vi brukte tommer, fot, alen og favn. Dette er urgamle mål som har vært brukt over store deler av verden. Alle er knyttet til kroppens størrelser og forholder seg proporsjonalt til hverandre. Størrelsene ble bestemt med utgangspunkt i kroppsdelene til en fullvoksen mann, slik også Vitruvius og Le Corbusier gjorde. De har variert gjennom tidene og fra land til land, ja, til og med fra sted til sted i det samme landet. I dag bruker vi et målesystem som er mer abstrakt. En meter er i dag definert som lengden på den veien lyset tilbakelegger i vakuum i løpet av 1/299 792 458-dels sekund. Dette er det ikke lett å se for seg eller å tegne.
Oselver: “Bygges fra 14 til 19 fots (5,75m) lengde. Vanlig bredde på 18–19 fots båt er 155 –160 cm. Materiale furu, kjøl av eik.” står det i reklamen fra en båtbygger på Vestlandet. Foto: Lasse Rognaldsen, Milde båtlag
DetteErArkitektur-Final- pr. 27.10-21.06.2017.indd 20
Men noen ganger bruker vi likevel de gamle kroppsmålene: Lengde og bredde av mindre båter blir fortsatt ofte oppgitt i fot. Mange bruker fortsatt favn som mål for sjødyp og lengder på fiskeredskap. Favn brukes også til å måle volum med, spesielt ved salg av ved. Tommer brukes også for å beskrive størrelsen på dataskjermer og TV-skjermer. Selv om måleenhetene i utgangspunktet svarer til lengden på kroppsdeler og derfor ikke burde kreve spesielle måleredskaper, ble de likevel, av praktiske grunner, gitt bestemte måleverdier. Men å «måle med sin egen alen» betyr å måle med sin egen målestokk, eller med sine egne forutsetninger.
16.11.2017 15.56