GROSSRAUM – Organisasjon Todt og tvangsarbeid i Norge 1940 - 1945

Av 130 000 tvangsarbeidere i Norge, døde rundt 17 000 under fryktelige forhold. Utstillingen Grossraum - tvangsarbeid i Norge under 2. verdenskrig, åpner 16. februar 2017 kl. 18, på Teknisk museum.

–Nest etter deportasjonen av de norske jødene, er det skjebnen til de utenlandske tvangsarbeiderne og krigsfangene som skaper den tydeligste forbindelsen mellom Norge og Nazi-regimets utryddelsespolitikk, forteller forsker og prosjektleder Ketil Gjølme Andersen.

Organisasjon Todt var den største byggherren i Norge under krigen, og hadde stor innflytelse på den norske økonomien. De var, ved siden av Wehrmacht, den største aktøren for bruk av krigsfanger og tvangsarbeidere her i landet. På det meste disponerte Todt en arbeidsstyrke på 90 000 mennesker. De fleste av disse var sovjetiske krigsfanger. Det innebærer at Norge antakelig var det okkuperte landet som mottok den største kontingenten tvangsmobilisert arbeidskraft, sett i forhold til folketallet.

Lite belyst

Tvangsarbeid i Norge har vært et marginalisert tema i historieforskningen i Norge frem til i dag. Hvor dramatisk dette kapittelet i norsk historie er, kommer tydelig frem når vi vet at langt de fleste som omkom på norsk jord under krigen ikke var nordmenn, men utenlandske tvangsarbeidere.

–Vi må ta inn over oss at skjebnen til disse fangene skaper en forbindelse mellom vårt lands historie og den nazistiske utryddelsespolitikken, sier Andersen. – De jugoslavene som ble sendt til Norge, først og fremst serbere, ble sendt med enveisbillett. De skulle arbeide til de døde. Også de sovjetiske fangene ble behandlet svært brutalt, selv om tapstallene der er langt lavere.

Utstillingen "Grossraum" har som målsetning å bidra til forståelsen av hvordan Norge under krigen ble del av et økonomisk system basert på tvangsmobilisering av om lag 20 millioner mennesker fra hele det okkuperte Europa og Sovjetunionen. Utstillingen vil løfte frem opplevelsene og erfaringene til tvangsarbeiderne og krigsfangene som arbeidet for Organisasjon Todt (OT) i Norge.

Direkte ordre fra Hitler

Todt fikk sitt byggeoppdrag direkte fra Adolf Hitler. Det skulle bygges festningsverk langs hele kysten, Norge skulle bli en del av den såkalte Atlanterhavsvollen, fra spanskegrensen i sør, 14 000 kilometer nordover, helt opp til Kirkenes i Finnmark. Byggverket skulle involvere 15 000 betongkonstruksjoner, og ble av britisk etteretning omtalt som det største byggeprosjektet i Europa siden romertiden.

Byggeprosjektene i Norge involverte fabrikker og kraftverk i forbindelse med lettmetallproduksjon, veier og toglinjer. Det største prosjektet målt i antall krigsfanger var Hitlers rabiate plan om å bygge en sammenhengende jernbane fra Mo i Rana helt opp til Kirkenes. Selv om dette måtte oppgis, og Narvik etter hvert satt som endestasjon, ble rundt 22 000 krigsfanger satt inn. Ca. 2200 av dem omkom under arbeidet.

Det er viktig å understreke at Todt hadde begrenset formelt ansvar for fangene. Det var det i siste instans Wehrmacht og i noen tilfeller SS som hadde.

Les også: Glemte fangespader blir kunst.

Samarbeid med private aktører

Utstillingen fokuserer også på hvordan byggeprosjektene ble gjennomført i samarbeid med private byggefirmaer, i første rekke tyske, men også norske. Mange tjente gode penger på Organisasjon Todts virksomhet. De som på norsk side kom tettest på fangene var statlige NSB og Veivesenet. Veivesenet hadde i en periode arbeidsgiveransvar for flere hundre fanger.

Ny og banebrytende forskning

Grossraum er et stort forskningsprosjekt som har undersøkt et enormt arkiv som har ligget i uorden ved Riksarkivet siden andre verdenskrig. I 2011 initierte Norsk Teknisk Museum, i samarbeid med NTNU, å få undersøkt arkivet. Med støtte fra Forskningsrådet er 440 hyllemeter, over 11 tonn materiale, gjennomgått for å undersøke og belyse virksomheten til Organisasjon Todt. Ikke noe annet sted finnes en så omfattende dokumentasjon av virksomheten til OT.
Prosjektet har involvert tre doktorgrader og en rekke mastergrader.

Fram i lyset

Tvangsarbeidet under andre verdenskrig er et viktig tema, og er i mange sammenhenger underkommunisert i vår nære samtidshistorie. Teknisk museum ønsker med denne utstillingen å være en arena for å bringe denne delen av historien fram i lyset. Vi håper og tror at en utstilling vil nå ut til flere enn det en akademisk tekst ofte gjør.

Målet er på kort sikt å få til en debatt om temaet, på lengre sikt er hensikten å utfordre den kollektive historien om okkupasjonstiden i Norge. Utstillingen er formgitt i samarbeid med Scenekunstakademiet i Fredrikstad, og søker å skape unike opplevelser og rom for refleksjon og møter med originale gjenstander og dokumenter.

–Okkupasjonsmaktens krav og pålegg skapte vanskelige dilemmaer for OTs norske samarbeidspartnere, og i ettertid er det rimelig å spørre om ikke den norske samarbeidsviljen strakte seg for langt. Lite tyder på at norske firmaer kviet seg for å delta i OTs prosjekter. Som regel ble kontraktene inngått frivillig, på rent forretningsmessig grunnlag. - Ketil Gjølme Andersen, kurator og prosjektleder.

Utstillingen åpnet 16. februar 2017.