Frp har folkeavstemninger på programmet, men:63,9 prosent av Frps velgere ønsker å stemme over EØS - får nei fra partiet

MOT EØS-FOLKEAVSTEMNING: Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald T. Nesvik.
MOT EØS-FOLKEAVSTEMNING: Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald T. Nesvik. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Frp programfester som eneste parti nødvendigheten av folkeavstemninger. 63,9 prosent av velgerne ønsker folkeavstemning om EØS-avtalen. Det sier Frp nei til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en meningsmåling som er som gjennomført av Sentio på oppdrag for Nei til EU og tirsdag ble publisert på 25-årsdagen for signeringen av den omstridte EØS-avtalen, sier 47 prosent at de ønsker en folkeavstemning om den.

Velgerne til landets eneste parti som programfester folkeavstemning, Fremskrittspartiet, går med fynd og klem inn for folkeavstemning om EØS, viser bakgrunnstallene ABC Nyheter har fått innsyn i.

Ja, Frp-velgerne er enda mer «triggerhappy» enn senterpartistene:

63,9 prosent av Frps velgere vil ha en avstemning om EØS ut til folket, mens velgerne til Senterpartiet bare så vidt er over gjennomsnittet, med 50,7 prosent.

Velgerne til partiet Rødt troner på toppen: 80 prosent av dem ønsker en EØS-avstemning.

Les: Nær halvparten ønsker folkeavstemning om EØS

Frp-velgerne får ikke Frp med

Hva sier Frps parlamentariske leder Harald T. Nesvik til ønsket blant partiets velgere om en folkeavstemning om EØS-avtalen?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vår støtte til EØS-avtalen ligger fast , men vi tar til orde for å reforhandle deler av den, for eksempel eksport av trygdeytelser. Dette burde også være i EUs egen interesse. Handelspolitikken overfor Europa styres av EØS-avtalen, som er viktig, sier han, og legger til:

– Det som imidlertid er helt nytt, er at Fremskrittspartiet for første gang anbefaler et «nei» til EU-medlemskap.

– I en meningsmåling sier 63,9 prosent av Frps velgere at de ønsker en folkeavstemning om EØS-avtalen. Hva sier du og partiet til det?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Frp er for EØS-avtalen og det har ikke vært noe bredt ønske i folket om å gå ut av den. Frp har dermed ikke diskutert dette temaet per nå. Men å reforhandle deler av den, er vi tilhengere av, sier Nesvik til ABC Nyheter.

Les også: Frp åpner for å avgi suverenitet på mange nye områder

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Alltid lyttet til folk»

« Fremskrittspartiet ser svakheter ved vårt demokrati. Det bør derfor innføres et system der velgerne, gjennom folkeavstemninger, får direkte avgjørende beslutningsrett.» heter det både i Frps nåværende program og utkastet til neste.

– Som eneste parti gjentar Frp programposten om at svakheter i demokratiet gjør at velgerne gjennom folkeavstemninger skal få direkte beslutningsrett. Hva sier du da til en folkeavstemning om EØS-avtalen, som et flertall av partiets velgere ønsker?

– Vi kan ikke forholde oss til en undersøkelse gjort av Nei til EU, svarer Nesvik.

«Fra kommunenivå og helt opp til Storting og regjering har vi alltid lyttet til folk», sa partileder Siv Jensen tirsdag, foran Frps landsmøte kommende helg.

Les også: Siv får Stortinget til å danse quickstep for EUs finanstilsyn

Frp fjerner setning om politikerne

I det gjeldende prinsipprogrammet legger Frp til i avsnittet om folkeavstemninger:

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Våre representanter skal alltid følge resultatet av en folkeavstemning.»

I programkomiteens utkast til nytt program, som skal behandles på landsmøtet 5. til 7. mai, er den setningen fjernet.

– Hvorfor er setningen i dagens prinsipprogram fjernet i utkastet til nytt program?

– Dette kommer til å bli et tema på vårt landsmøte. Spørsmålet er om en folkeavstemning skal være absolutt bindende uavhengig av oppslutningen rundt folkeavstemningen, svarer Nesvik, som var med i programkomiteen.

Som et tenkt eksempel trekker han fram at 15 prosent av innbyggerne i en kommune avgir sin stemme, mens 85 avstår.

– Hvordan skal dette tolkes? Man kan for eksempel tenke at de resterende 85 prosentene mener at politikerne kan avgjøre, bemerker Frps parlamentariske leder.