Voldsromantiker på Utøya
Er det passende å invitere som hovedgjest en slik museumsvokter og diktaturvenn på årsarrangementet for 22. juli?
Vi var mange som følte dypt med AUF-erne vi så på TV fra Utøya ett år etter at den fascistiske massemorderen hadde herjet. Det var flotte taler, fine sanger, god oppslutning, og stor flukt over Eskild Pedersens tale der han så sterkt og inkluderende talte også om dem som ble myrdet ved regjeringskvartalet. Likevel og dessverre, jeg sitter igjen med en liten bismak.
Den skyldes valg av hovedsanger på Utøya. En utmerket artist, men også en gammel kommunistdiktaturvenn fra 70-tallet, Mikael Wiehe. Det er han fortsatt. Jeg trodde ikke AUF var det, jeg vil helst ikke tro det. Tillat et lite tilbakeblikk på noe som unge i Norge vet lite om, og som er underkommunisert i skoleverket.
Få TV-innslag etter 22. juli gjorde mer inntrykk på meg enn en ung, ledende AUF-er som snakket om helvetet på Utøya. Bak hang et stort bilde av den kommunistiske voldsmannen Che Guevara. Bildet var Alberto Cordas ikoniske «Guerilla Heroico» fra 1960. Dette løgnaktig romantiserende av en mann som sendte homser i arbeidsleire for å korrigere deres «tilbøyeligheter». Mannen som var ansvarlig for hundrevis av henrettelser etter maktovertagelsen i 1959, en ideologisk rigid kommunist for et rigid undertrykkende diktatur. Hvordan blir slike en helt, enn si opphengt som forbilde på et AUF-kontor i 2011?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
