Suksess med DNA-reform

	Studenter ved Politihøgskolen viser justisminister Knut Stoberget hvordan DNA-spor registreres.

Det er åtte måneder siden DNA-reformen ble gjennomført. Resultatet er at antall DNA-saker til Rettsmedisinsk institutt (RMI) er fordoblet. Hver måned sender politidistriktene nå inn biologiske spor fra ca 800 åsteder for hverdagskriminalitet.

Om lag halvparten av alle spor som legges inn i DNA-registeret treffer på profiler av tidligere domfelte eller siktede. I tillegg har 2074 nye profiler blitt lagt til i etter-forskningsregisteret som også ble etablert 1. september.

– Det er ofte gjengangere knyttet til den såkalte hverdagskriminaliteten. Derfor er DNA-reformen så viktig med tanke på både oppklaring og forebygging, sier Storberget.

DNA-reformen, som trådte i kraft 1. september 2008, innebar nye regler for bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker. Målet var økt oppklaring av hverdagskriminalitet.

– DNA er nå tatt i bruk som metode av alle politidistrikt for å bekjempe hverdagskriminalitet. Det vil føre til at vi både oppklarer mer og forebygger bedre, sier justisminister Knut Storberget.

Tallet på innsendte prøver i sakene fra landets politidistrikt til RMI har økt fra i snitt 332 saker per måned før DNA-reformen til i snitt 716 saker per måned.

Innfrir Soria Moria
I Soria Moria-erklæringen gikk Regjeringen inn for økt bruk av DNA under etterforskningen og at DNA-registeret skulle utvides. I 2008 satset Regjeringen 64 mill. kroner på DNA-arbeidet. I 2009 er det satt av 103,4 mill. kroner til reformen. Sentral finansiering fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene. Budsjettøkningen er også gått til Politidistriktene, som har fått midler tilsvarende 27 årsverk til DNA-satsningen. RMI har fått seks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement. Kripos har fått 10 stillinger. 

Kompetanseheving av politiet
For å sikre god kvalitet på arbeidet med å sikre DNA-spor pågår det nå en storstilt kursing av politifolk over hele landet. I år uteksaminerer Politihøgskolen det første kullet som har hatt full DNA-opplæring som en del av pensumet i kriminalteknikk. I tillegg har snart 3000 politifolk fullført kurs i DNA-sikring.

– Vi forventer at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging, sier Storberget.